Utdanning nr 19 - 2014

Debatt

Til «Færre fagarbeidere i private barnehager» på utdanningsnytt.no/201014

Dårlig råd i private barnehager?

hvordan drive økonomisk uten at det går ut over kvaliteten og omsorgen vi kan gi til barna. Hvordan forklares dette gapet på lønnsomhet og over- skudd? Er det de kommunale eierne som ikke har skjønt det, eller er det en formel vi ikke kan bruke i de kommunale barnehagene, men som går bra i de private? Jeg bare spør!

Ifølge PBL (Private barnehagers landsforbund) blir det for dyrt å ansette flere barne- og ungdomsar- beidere i de private barnehagene, skriver utdan- ningsnytt.no Til det vil jeg spørre: Hvordan kan private bar- nehager si at de ikke har råd til å ansette barne- og ungdomsarbeidere? Mange av de private eierne tar ut store over- skudd og florerer ganske høyt på skattelistene både når det gjelder inntekt og formue. Jeg håper at det snart kommer en bindende bemanningsnorm som også skal gjelde de private barnehagene. Kommunale barnehager sliter for å få endene til å møtes. Kanskje de private skulle ha gitt oss et kurs i

Håvard Løberg

Innsenderen håper på en snarlig bindende bemanningsnorm som også skal gjelde de private barnehagene. Kommunale barnehager sliter for å få endene til å møtes, skriver han. ILL.FOTO INGERSTENVOLL

Til «Få vil undervise de yngste» på utdanningsnytt.no/1510141

Flest studenter på 1.–7.-utdanningene

på 5.–10 trinn. Dette kommer som resultat av bevisst og strategisk arbeid.

Ved grunnskolelærerutdanninga ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har vi de siste årene opplevd en god økning av studenter som velger 1.-7.-utdan- ningene. Inneværende studieår er det 50 pro- sent flere studenter på 1.–7. trinn enn det er

Grunnskolelærerstudentene vil undervise de eldre barna framfor de yngste. Én av seks stu- dieplasser ved lærerutdanningene for 1.–7. trinn står tomme. I nord er over halvparten av studie- plassene ledige, skriver utdanningsnytt.no.

Arve Thorshaug | studieleder

Til«Forsker advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen» på utdanningsnytt.no/161014

Hva med fornying og oppdatering av kompetanse og kunnskap?

en god måte. Dette kunne gjøre lærerstanden mer endringsvillig og mindre konservativ. Som oftest er det mangel på tid, og ikke vilje, som gjør at lærere ofte fortsetter å undervise «slik de alltid har gjort». En slik ordning måtte naturligvis stille krav til innholdet i studiepermisjonen, og den måtte føl- ges opp av arbeidsgiver i etterkant for å sikre at den brukes fornuftig, men jeg har stor tro på at en slik ordning ville gitt inspirasjon til mange lærere og ført til bedre undervisning.

inn litt faglig oppdatering her og der. Vi er pålagt å holde oss faglig oppdatert, men det legges i liten grad opp til at dette skal være gjennomførbart utover et minimum fra arbeidsgivernes side. Denne studiepermisjonsordningen kunne for eksempel brukes til å sørge for at lærere har til- strekkelige digitale ferdigheter og lærer å bruke digitale ressurser fornuftig i undervisningen. Dette er en stor mangel i den informasjonstek- nologiske satsingen som har funnet sted i norsk skole. Videre kunne ordningen brukes til å sørge for at den enkelte lærer fikk både faglig og didak- tisk oppdatering. Her kunne man fått tid til å ta tak i nye undervisningsmetoder og nye verktøy på

Dette er litt på siden av ovennevnte artikkel, men skal man tenke helhetlig rundt kompetansebeho- vet i skolen, mener jeg følgende er relevant likevel: Lærerløftet er sikkert bra for mange lærere, men hva med oss som trenger fornying og faglig oppdatering i fag vi allerede har? Det ville vært fornuftig å legge opp til en jevnlig studiepermisjon for lærere, slik leger har, for eksempel en viss tid hvert fjerde år. I teorien er det satt av tid til faglig oppdatering i arbeidstidsavtalen vår, men med det tidspresset vi lærere jobber under, er det vanskelig å priori- tere nok tid til dette. Det er også en stor kvalitets- forskjell i det å studere intensivt og det å snike

Svein Angelskår

44 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014