Utdanning nr 19 - 2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Til«Forsker advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen» på utdanningsnytt.no/161014

Trengs det mindre kompetanse for å undervise små barn?

egenskaper, god innsikt i grunnleggende elemen- ter i faget og hvordan en kan tilrettelegge sånn at alle elever kan komme godt i gang med å utvikle egen kunnskap. Vet vi virkelig at dette krever min- dre i betydningen noe som kan utvikles fortere og er enklere, og ikke bare en annen kompetanse?

ger om lærerrollen, undervisning og læring ligger til grunn for disse tankene? Vi har forskning om hva slags lærerkompetanse som utgjør en for- skjell (John Hattie med flere). Denne forskninga peker på relasjonskompetanse og evne til å lede læringsarbeid, noe som forutsetter både fagkunn- skap og fagdidaktisk kunnskap. Begynneropplæ- ring i lesing, skriving og matematikk krever ut fra min erfaring både god elevkunnskap, store leder-

Norge vil mangle snaut 40.000 lærere i skoler og barnehager om ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Forsker Dag Roness advarer mot snarveier og lyn- kurs for å demme opp for lærermangelen, skriver utdanningsnytt.no. Til dette vil jeg si: Jeg forundres over at det stadig dukker opp tanker om at barnetrinnlærere muligens kan klare seg med kortere utdanning enn lærere i høyere klassetrinn. Hva slags forestillin-

Torunn Elise Klemp

Lærarmangelen; løn, kompetanse og tillit

i handling. Staten bør, og kan lett øyremerka mid- lar til kvar einskild elev i alle kommunar. Då har ein eit godt og likt skuletilbod til alle elevar i utgangs- punktet. Det har òg kosta enorme menneskelege og økonomiske ressursar å la kommunane ved KS ha forhandlingsansvaret for lærarane. Stopp dette tullet no! Tillit må visast på alle ansvarlege nivå. KS derimot, har vist at dei har eit totalt for- kvakla og kunnskapslaust syn på lærarane. Gje høgare løn, betre undervisningskompe- tanse, større armslag og tillit til lærarane, og samfunnet får nettopp den skulen alle høyrest ut å vilja ha; «verdas beste skule», for elevane.

ler kunnskap om fag og emne som forsterkar og utvidar den pedagogiske utdanninga. Sosiologi, ulike barnekulturar, kunnskap om ulike familie- strukturar og familiesystem, meir om lærevans- kar, omsorgssvikt og mobbing. Alt dette må ein lærar uansett handsama, i tillegg til undervisninga i skulefaga. Om tillit: Læraren er først og fremst pedagog, ein spesialist på sitt område; undervisning. For at desse spesialistane skal lyttast til og respek- terast, må først og fremst politikarane og andre «samfunnsvitarar» slutta å synsa om læraren i sitt bilete. Dersom statsministrar og utdanningsmi- nistrar verkeleg meiner at samfunnsoppgåva til læraren har førsteprioritet i landet, må det synast

Om løna: Fagforeiningane og lærarane fokuserer for lite på løn. Grunnen er at valet om å bli lærar er eit val om eit større engasjement enn det å ha ein jobb frå åtte til fire med stemplingsur. Med ei betydeleg høgare løn vil ein få ei betre og større rekruttering til utdanninga på naturleg vis. Deretter vil utdanna lærarar då i mindre grad gå over til andre yrke med, ja nettopp, høgare løn. Om kompetanse: Ein master kan absolutt vera interessant både for studenten og samfunnet, men bør ikkje vera eit krav. Derimot bør relevant undervisningskompetanse vera eit krav. Skulen har alltid reflektert samfunnet rundt. Samfunnet er i dag komplekst og krevjande, ikkje minst for born og unge. Då er ikkje ein master svaret, hel-

Roald Åge Kleppe

Til «Fylkeslederne tror misnøyen blant lærerne vil legge seg» på utdanningsnytt.no/27514

Et halvt år etter «Black Monday»

valgte må alltid ha medlemmene og profesjonen fremst, organisasjonen er kun virkemiddelet for å fremme lærerens og profesjonens stemme.

mere seniortiltak, er det lett å være etterpåklok. Altfor mange fylkesledere gikk aktivt ut og anbefalte medlemmene til å stemme JA. Så lojal overfor sentralleddet går det an å bli. Det må røskes grundig opp i konsensuskultu- ren som ser ut til å råde blant mange fylkesledere i Utdanningsforbundet. Fylkesledere: Bli kjent med gras- rota deres og vær tillitsvalgte for lærerprofesjonen ute i barnehage og skole, ikke for organisasjonen. Tillits-

De fleste fylkeslederne i Utdannings- forbundet tror misnøyenmed avtalen somer inngått med KS, vil legge seg når lærerne får satt seg inn i detaljene i avtalen, skrev utdanningsnytt.no 27. mai i år. I evalueringens tid, et halvt år etter «Black Monday», da medlem- mer og lokale tillitsvalgte i Utdan- ningsforbundet våknet vantro opp til at ledelsen vår hadde anbefalt den berømmelige avtalen med 7,5 timers kontortid, lavere vikarlønn og stram-

Eline Høiberget | Hamar katedralskole

Profesjonen og medlemmene må være viktigst for de tillitsvalgte, skriver inn- senderen, og minner om at organisasjo- nen bare er virkemiddelet for å fremme lærerens og profesjonens stemme. ILL.FOTO TOM-EGILJENSEN

45 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014