Utdanning nr. 6 - 2015

Rett på sak

Demokrati

Målet med utdanning

Samarbeids- avtalemellom Utdanningsfor- bundet og LOP? Pensjonistutvalgene i Utdanningsforbundet Finnmark, Utdanningsforbundet 18. februar og Utdanningsforbundet Troms, samlet til felles møte 18. februar 2015 i Tromsø, har reagert på at det sentrale pensjoniststyret fattet vedtak om ikke å forhandle om en avtale med Landslaget for offent- lige pensjonister (LOP). Vedtaket ble fattet dagen før det sentrale pen- sjonistlederseminaret 18.-19. november 2014 tok til. Vi hadde forventet at konklusjonen fra den sentralt oppnevnte arbeidsgruppa «Rapport fra arbeidsgruppe: vurdering av vilkårene for politisk innflytelse for pensjonistene» og spørsmålet om eventuelt formelt samarbeid med LOP ikke var blitt trukket før saken var blitt drøftet på pensjonistlederseminaret. Denne saka er viktig og prinsipiell for pensjonis- tene i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet skal være en demokratisk og medlemsnær organi- sasjon. Dette bør være forpliktende for å sikre gode prosesser før konklusjoner trekkes. Vi ber det sentrale pensjoniststyret ta spørsmå- let om samarbeidsavtale med LOP opp på nytt og arbeide videre med konkret utredning av saken. Kari Sletten, leder av pensjoniststyret i Nordland Aksel Solli, leder av pensjoniststyret i Troms Inger Støreng, leder av pensjoniststyret i Finnmark

Mer og bedre læring?

Ingerid S. Straume PhD i pedagogisk filosofi, fagreferent ved Universitetsbiblioteket, Universitetet i Oslo FOTO UNIVERSITETET IOSLO

I alle Torbjørn Røe Isaksens utspill og kommentarer går ett budskap igjen: Elevenemå lære mer, og demå lære bedre. Men ingen spør hva eller hvorfor. «Mer og bedre læring» var begrunnelsen for fem års lærerutdanning, videreutdanning, rektorutdanning og «superlærere». I kronik- ken «Hva jeg har lært som kunnskapsminis- ter» (Aftenposten 30. januar) oppsummerer Isaksen, nok en gang, at selv om det er mye «bra» i norsk skole, gjenstår utfordringen at altfor mange elever ikke lærer «nok». Det elevene mangler, hevder han, er ferdigheter i lesing, skriving og matematikk. Dette er vel- kjente takter. Men ingen ser ut til å ha spurt seg hvor mantraet om mer og bedre læring kommer fra, og hva det egentlig betyr. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet ville jo være: Læring av hva? Hvorfor akkurat denne «lærin- gen», og ikke en annen? Disse spørsmålene stilles ikke, fordi det ikke lenger debatteres hva slags samfunn sko- len er til for. Selve forestillingen om at skolen kan ha ulike typer innhold og mål, som må diskueres og begrunnes offentlig, er nærmest ikke-eksisterende. Ministeren sier i kronik- ken at han er kritisk til at skolen påvirkes av forskjellige særinteresser, og nevner miljø- bevegelsen som eksempel. Men, skriver han: «Kunnskapsskolen – og lærernes arbeids- hverdag – krever at noen er i stand til å si nei, også til gode tiltak». I mangel av samfunns- messige mål, ser vi nå at middelet – mer og bedre læring – er blitt selve målet. Den store satsingen på grunnleggende og

målbare ferdigheter under Kunnskapsløftet har vanskeliggjort prosjekt- og temaarbeidet som ble innført med L 97. Når disse arbeids- formene forsvinner, faller også mye av menin- gen og sammenhengene i «læringen» ut av syne. Vi vet, fra forskning og erfaring, at unge mennesker trenger forståelse og sammenheng for å engasjere og utvikle seg. For at aktivite- ter skal være en kilde til vekst og erfaring, må de altså oppleves som meningsfulle . I skolen, som er et konstruert fellesskap på siden av det øvrige samfunnslivet, blir behovet for å finne mening ekstra tydelig. Et godt eksempel på arbeid som fremmer mening og sammenheng mellom ulike kunn- skapsområder, er utdanning for bærekraftig utvikling. Men Unicefs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling (2004–2014) ble knapt berørt av norske utdanningsmyndigheter. Faktum er at lærere som ønsker å arbeide med bærekraftig utvikling, møter proble- mer i «kunnskapsskolen». I Isaksens kunn- skapsskole er man opptatt av læring som lar seg måle, slik adjektivene «mer» og «bedre» viser. Dermed blir det vanskeligere å priori- tere forståelse av komplekse sammenhenger og mer uforutsigbare (holistiske, transforma- tive) læreprosesser. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en ny, generell del av læreplanen. Dette er en sjelden anledning til å sette skolens mål i et større perspektiv. Da må vi spørre: hva er dagens situasjon, og hva er de viktigste tema- ene som skolens mål må stå i forhold til? I dette perspektivet er «mer og bedre læring» altfor tynt som utdanningsmål betraktet. Mennesker trenger også mening og sammen- heng for å engasjere seg i læring. Det viktigste er imidlertid å våge å stille spørsmålet: Hva skal vår utdanning være godt for?

Å forhandle om en avtale med Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) vært drøftet på et felles møte for nordfylkenes pensjonister i Utdanningsforbundet nylig. Vi ber om at saken tas opp på nytt, skriver innsenderne. ILL.: SKJERMDUMP.