Yrke nr. 2 - 2016

6.4.1.3 ha et bevisst forhold til ulike etiske problemstil- linger i kommunikasjons- og informasjonsarbeid (Norges brannskole 2014:11). Denne målformuleringen kan analyseres slik:

læreplanen, men midlet er det lærer og elev som må velge hensiktsmessig. Blant arbeidsformene/midlene har vi fore- lesning, oppgaver, prosjektarbeid, rollespill, praktisk arbeid etc. Variasjon blant disse er ikke nødvendigvis hensiktsmes- sig. Valg av arbeidsmåter bør baseres på a) hva målet er og b) på hvordan den enkelte elev best lærer. Dette dreier seg om didaktisk rasjonalitet, som innebærer konsistens mel- lom de aktiviteter vi setter eleven i gang med og hva som er aktivitetens hensikt (læringsmålet). Dersom vi velger å sette eleven i gang med en aktivitet som ikke er den mest hensiktsmessige mot målet, oppstår didaktisk irrasjonalitet (jf. Dale 1999). Derfor avhenger didaktisk rasjonalitet av at lærere både tolker og diskuterer læreplanen, har kjennskap til hvordan hver elev lærer best, og ut fra det velger hensikts- messige aktiviteter/arbeidsformer/midler. Er det mulig å finne noen fellesnevnere for hvordan elever som ønsker dette yrket ønsker å lære, og hvordan de lærer best? Eller lærer brannskoleelever på veldig ulike måter. I diskusjon om dette vil en kunne være på vei til å utvikle en egen brannskoledidaktikk. AVSLUTTENDE KOMMENTAR Vi spurte: Hvordan kan læ- rere ved Norges brannskole anvende læreplaner i elevenes læringsarbeid? Noen svar er at lærere bør tolke hva som er formulert som både ferdighet og kunnskap i læringsmålene, og diskutere sine tolkninger med kollegaer for å utvikle felles forståelse, og for å få fram divergens i tolkninger. Videre bør lærere velge arbeidsformer som er ikke bare er hensikts- messig i forhold til det/de aktuelle læringsmål, men også i forhold til hvordan den enkelte elev lærer best. LITTERATUR ANDREASSEN, S-E. (2014). Lokale læreplaner – kunnskapsmonopol eller kompetansemeny? I K.A. Røvik, T.V. Eilertsen og E.M. Furu (Red.), Reformideer i norsk skole (s. 373–402). Oslo: Cappelen Damm. BLOOM B. S. (ED.) MFL. (1956). Taxonomy of educational objectives. The classi- fication of educational goals. Handbook I: Cognitive domain . New York: Longman. DALE, E.L. (1999). Utdanning med pedagogisk profesjonalitet . Oslo: Ad Notam Gyldendal EISNER, E.W. (1975). Noen alternative synspunkter på evalueringen. I T. Harbo, A. Lysne og L. Stenhouse (Red.), Artikler av E.W. Eisner. Skolens oppgave (s. 62–75). Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). NORGES BRANNSKOLE (2014). Kursplan Forebyggende kurs . Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, oktober 2014. NORGES BRANNSKOLE (2015). Utdanning for utrykningsleder Modul 3 Operativ lederutvikling . Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, justert mai 2015. KRATHWOHL, D. R. (1971). En taxonomi for undervisningsmål. I P. Mylov, F. Rasborg & P.S. Jørgensen (Red.), Målanalyse og målvurdering (s. 39–58). Copenhagen: Munksgaard. Først utgitt på engelsk 1964.

Tabell 5 FERDIGHET

KUNNSKAP

ha et bevisst forhold til ulike etiske problemstillinger i

kommunikasjons- og informasjonsarbeid

Denne formuleringen av ønsket læringsutbytte kan dermed hevdes å inneha en affektiv ferdighet, i og med at det et- terspørres et «bevisst forhold til ulike etiske problemstil- linger». Kunnskapsinnholdet denne affektive ferdigheten knyttes til er «kommunikasjons- og informasjonsarbeid». Et sjette eksempel på kompetansemål, fra læreplan Utdan- ning for utrykningsleder Modul 3 Operativ lederutvikling, er formulert slik (Norges brannskole 2015:5): 6.2.1 forstå begrepet situasjonsbevissthet, beherske innsamling og tolkning av informasjon, og dessuten kunne forutse fremtidige tilstander på skadestedet Dette kompetansemålet består av flere ferdigheter og flere kunnskapsinnhold. For at læreren skal kunne kommunisere med elevene om dette målet kan det være hensiktsmessig å dele det opp, slik: Dette kan gi en mer oversiktlig framstilling til eleven over hva som skal forstås, hva som skal beherskes og hva som skal kunne forutses. Analysen over er ikke utfyllende. Vi har sett på brannsko- lens læreplaner ut fra noen perspektiver. Andre eller flere perspektiver kunne ha vært valgt. Hensikten er å løfte fra brannskolens læreplaner som diskusjonstema og som verktøy for elevenes læring. ARBEIDSFORMER – MIDLER FOR Å NÅ LÆRINGSMÅL De som forfatter og konstruerer læreplaner bør være opptatt av de spørsmål vi har tatt opp ovenfor. De som underviser bør også være opptatt av slike spørsmål. I tillegg bør de som underviser også være opptatt av hvilke arbeidsformer som er hensiktsmessig i veien mot å nå den kompetanse som læ- ringsmålet etterspør. Ulike elever kan nå samme kompetanse gjennom ulike arbeidsformer. De som underviser bør derfor kjenne til hvordan hver enkelt elev lærer best. Målet står i Tabell 6 FERDIGHET KUNNSKAP forstå begrepet situasjonsbevissthet beherske innsamling og tolkning av informasjon kunne forutse fremtidige tilstander på skadestedet

66

YRKE 2 • 2016 / 60. årgang