Yrke nr. 2 - 2016

Tabell 1 er utformet som en taksonomi bygd rundt tre verb; «anvende», «forstå» og «vite». Disse tre verbene represen- terer henholdsvis laveste nivå, mellomnivå og høyeste nivå. Videre er disse tre verbene forklart gjennom konkretisering av hva de innebærer og eksempler på handlingsverb. Høyeste nivå, å «anvende», innebærer f.eks. å finne regler som er gyldige i tilfellet, og å løse problemer. Eksempler på hand- lingsverb er vurdere, diskutere, avgjøre etc. Ut fra Blooms taksonomi dreier dette seg om kognitive ferdigheter. Det er fremdeles ikke angitt noe kunnskapsinnhold. Betegnelsen i venstre øvre hjørne av tabell 1, «kunnskapsmål», kan der- med være misvisende og medføre til misforståelser mellom kollegaer i samtaler om læreplan og læring. I og med at ta- bell 1 dreier seg om ferdigheter og ikke kunnskaper, kunne betegnelsen med fordel ha vært den type ferdigheter det her fokuseres på, nemlig kognitive ferdigheter , ikke «kunnskaps- mål». Dette skillet er nokså avgjørende i læreplananalyse, men likevel delvis fraværende i lokalt læreplanarbeid også i grunnskolen (Andreassen 2014). Tabellen av det som i Kursplan forebyggende kurs omtales som kunnskapsmål etterfølges av en tabell som omtales som ferdighetsmål (Norges brannskole 2014:14):

FERDIGHETER OG KUNNSKAPER I NORGES BRANNSKO- LES LÆREPLANER Ingen av de to tabellene over tar for seg kunnskapsinnhold. Hvilke kunnskaper elevene skal knytte til de seks ferdighetene i tabellene over angis i læringsmå- lene, som er en annen del av læreplanene. Læringsmålene, som er satt sammen av ferdigheter og kunnskaper, omtales i læreplanene som Læringsutbytte. Tre læringsmål fra læreplan for Kursplan forebyggende kurs (Norges brannskole 2014:7): 6.1.1.1 kjenne til Brann- og eksplosjonsvernloven §§9-11 6.1.1.2 forstå betydningen av samarbeid i eget brannvesen 6.1.1.3 vite om mulighetene for formelt og uformelt sam- arbeid med andre brannvesen Ved å bruke Blooms mfl. (1956) definisjon av ferdighet og kunnskap kan læringsmålene analysers slik:

Tabell 3 FERDIGHET KUNNSKAP kjenne til

Brann- og eksplosjonsvernloven §§9-11 betydningen av samarbeid i eget brannvesen

forstå

vite om mulighetene for formelt og uformelt samarbeid med andre brannvesen

I læringsmålene er det gjort valg av både ferdigheter og kunn- skapsinnhold. Det er også gjort valg av kombinasjoner av disse. Hvorfor skal elevene kjenne til Brann- og eksplosjons- vernloven §§9-11? Hvorfor skal ikke elevene forstå eller vite om Brann- og eksplosjonsvernloven §§9-11. Hvordan en vel- ger å kombinere formuleringer av ferdighet med kunnskap av- henger av både hva en ønsker at eleven skal kunne mestre og hvilke ressurser en har til rådighet i undervisningen. I alle de tre eksemplene over dreier det seg om kognitive ferdigheter. Et fjerde eksempel på kompetansemål er formulert slik: 6.1.3.4 beherske saksbehandling vedrørende håndtering av fyrverkeri, bål og arrangementer i henhold til lover og forskrifter (Norges brannskole 2014:7). Denne målformuleringen kan analyseres slik:

Tabell 2: FERDIGHETSMÅL NIVÅ INNEBÆRER Høyeste nivå

Beherske Å kunne gjennomføre handlinger full- komment hvor hensyn er tatt til hurtig- het og presisjon. Selv ved kompliserende og distraherende forhold velge raskeste og mest nøyaktige måte å gjennomføre handlingen på. Dette innebærer en viss automatikk og at man er godt drillet.

Mellom nivå

Selvstendig utføre

Å gjennomføre handlinger selvstendig uten tidspress og kompliserende for- hold. På kommando, tegn, signal eller etter eget initiativ. Uten veiledning. Det stilles krav til utførelsen. Å gjennomføre handlinger under veiled- ning (ev. ved eller etter visning). Trening har startet, men man trenger støtte. Eleven vil etter hvert selv, under kontroll, å lage og gjennomføre et handlingsmål.

Laveste nivå

Under ledelse

Tabell 4 FERDIGHET KUNNSKAP

Det gjennomgående verbet i tabell 2 er «gjennomføre». Det graderes fra å «gjennomføre under ledelse», via å «gjennom- føre gjennom å selvstendig utføre» til å «gjennomføre/beher- ske». Handlingene som skal gjennomføres knyttes i ulik grad til hurtighet, presisjon, tidspress, kompleksitet etc. Det synes derfor som at tabell 2 dreier seg om «psykomotoriske ferdig- heter», til forskjell fra tabell 1 som dreier seg om kognitive ferdigheter. Betegnelsen på tabell 2 kunne dermed med fordel ha vært psykomotoriske ferdigheter , ikke «ferdighetsmål».

saksbehandling vedrørende håndtering av fyrverkeri, bål og arrangementer i henhold til lover og forskrifter

beherske

Valg av verb her kan diskuteres. I tabell 2 knyttes verbet beherske til hurtighet, presisjon, tidspress, kompleksitet etc. Kanskje er eksemplene på handlingsverb i tabell 1 mer komplementære med dette aktuelle kunnskapsinnholdet? Et femte eksempel på kompetansemål er formulert slik:

65

YRKE 2 • 2016 / 60. årgang