Yrke nr. 3 -2015

NR. 3 - SEPTEMBER 2015 - ÅRGANG 59

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

HI-TECH LAKSESEX s. 29

KOMMUNAL FAGOPPLÆRING

4

KINDEREGG PÅ LIER

10 17 43

FIRING UP!

BOKELSKERNE I GAMLEBYEN

INNHOLD

Redaktørens spalte – Ulikeverdig opplæring? ...................... 3 Fagopplæring i kommunal regi ............................................. 4 Kinderegg på Lier .................................................................. 10 Pionerarbeid i Østfold ............................................................ 15 FIRING UP .............................................................................. 17 Relevans, mening og demokrati . .......................................... 20 Fra fotball til yrkesopplæring ................................................ 22 Forskende yrkesfaglærerstudenter ...................................... 25 Mange lærere vil ha nytt stipend. .......................................... 26 18 år og bussjåfør .................................................................. 26 Hi-tech laksesex .................................................................... 29 Tokah i Aure og Hemne ......................................................... 32 Forbundskommentaren: Framtidige kompetansebehov – en sjeldent komplisert øvelse . 32 Englandsfarerne fra Lørenskog ............................................ 34 Smart å ta fagbrev ................................................................. 37 Yrkesutdanningene skal fornyes ........................................... 41 Einar Skjervold er død ........................................................... 41 Pølser og politikk . ................................................................. 42 Bokelskerne i Gamlebyen . .................................................... 43 Lager smakfulle kunstverk på kjøkkenet ............................. 46 Lykkes med minoritetsspråklige ........................................... 49 Indisk utdanningsrevolusjon ................................................. 52 Hvor finner vi vaktmester’n? ................................................. 58 Arbeidslivets skole? . ............................................................. 61 Liten, men god skole ............................................................ 62 Mat og drikke ......................................................................... 66

1. Indisk

1. Yrkesop-

utdannings­ revolusjon

plæring gir håp i dødens by

26

- Bussjåfør er en trygg jobb for fremtiden, sier Roberto Nordbø Henriquez.

43

46

10

Forsiden: Fra Aqua Gens settefiskanlegg. Se s 29 Foto: Petter Opperud

YRKE SEPTEMBER 2015 • 3

ULIKEVERDIG OPPLÆRING?

REDAKTØRENS SPALTE

Som vi tidligere har skrevet i YRKE , er fleksibiliteten innen videregående opp­ læring nå svært stor. Med de siste tiders presseoppslag om supertilbud på studie­ spesialisering på 2 år for de superflinke, er det i grunnen ikke lett å skulle forklare for en utenforstående hvordan norsk videre­ gående opplæring er organisert. Hvis det da ikke godtas som en forklaring at «Norsk videregående opplæring tar mellom 2 og 5 år, fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse eller begge deler og kan tas i skole (offentlig eller privat) eller bedrift eller en kombinasjon.»

Situasjonen er jo også den at skolene nå kappes om å frambringe stadig nye kombinasjonsmuligheter for å kunne skreddersy tilbud til flest mulig elever. Her er spennet stort. Alt fra TAF eller YSK til «Steigenmodellen» der en skole tilbyr 4-årig yrkesopplæring i bedrift. Det som kan være en ørliten årsak til bekymring er at det kan virke som om det hele tiden er skolen som er på vikende front. Skolene kappes om å tilby mest mulig opplæring utenfor skole, i praksis, i bedrift. Yrkesopplæring i skole er for tiden ikke veldig prestisjefylt. Hva skal man så mene om det? Det er i hvert fall verdt å merke seg at situasjonen i Norge slett ikke gjenspeiler verdens­ situasjonen. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å finne et land der situasjon­ en er omvendt. Yrkesopplæring foregår i skole. Et forsøk med lærlingeordning som ble iverksatt for noen år siden, ble totalt mislykket. Reform 94 innførte 2+2-modellen i så godt som alle fag. Det var en ordning som Norge var alene om. Reformen var et stort fram­ skritt på mange måter, særlig med hensyn til gjennomstrømming. Men det sviktet totalt på området finansiering. Skal yrkesopp­ læring foregå i skole, må skolenes utstyrs­ nivå oppgraderes deretter. Og lærerne må få nødvendig etterutdanning. Det skjedde ikke. Det fikk stor, negativ betydning. Spørsmålet som etter hvert tvinger seg fram er hvor lenge vi kan leve med en situasjon der vi har en hovedmodell som stadig færre følger og der elever og lærlinger får totalt forskjellig opplæring før de skal opp til den samme fagprøven. Siste utvikling: Se side 41.

REDAKSJONEN:

ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud

Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552 petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/ Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/

ABONNEMENT OG ANNONSER Hilde Aalborg

Telefon: 24 14 23 53 ha@utdanningsnytt.no

UTGIVER Utdanningsforbundet , Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 LAYOUT OG PRODUKSJON Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: 915 90 945

Opplag: 10 155 ISSN 1504-1905

4 • YRKE SEPTEMBER 2015

FAGOPPLÆRING I KOMMUNAL REGI

TRONDHEIM

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

- Vi fungerer som et tverrfaglig opplæringskontor, sier seksjonsleder Tone Solberg. Hun er leder for 12 ansatte i Opplæringsseksjonen i Personaltjenestene, Trondheim kommune.

- I dag har vi 367 løpende lære­ kontrakter, forteller Solberg. - Vi kan ta inn inntil 200 i året. KS anbefaler kommunene å ha en lærling pr 1000 innbyggere, så vil ligger godt foran det. Vi er Midt-Norges klart største lærebedrift. -Vi har lærlinger i disse fagene: Helsearbeider, BU-arbeider, Aktivitør, Anleggsgartner, Idrettsanlegg, IKT-service, Institusjonskokk, Kjemi/prosess, Kontor og adm, Mediegrafiker,

I tilknytning til Helsefag og BU-faget har vi egne kampanjer for å få flere mannlige søkere. Det er for å gjen­ speile brukermassen bedre og for arbeidsmiljøets skyld. Helsearbeider er det største lærefaget, dernest BU. Kjemi/prosess er knyttet til renholdsverket her i byen. Skomaker­ faget er litt tilfeldig, og er knyttet til driften av Stavne gård. Byggdrifter (vaktmester) er helt nytt, det ble lærefag i fjor, og så hadde vi to jenter som gikk på Byggfag som tente på faget. Det er et særløp med 3 års læretid.

De ansatte i seksjonen har ansvaret for en bestemt gruppe lærlinger, ikke bestemte fagområder. Det er Bystyret som i siste instans er sjefen vår. De lager en plan hvert 3. år og bestemmer bl a hvor mange lære­ plasser kommunen skal tilby. Vi har masse søkere. Bare til læreplassene i BU-faget måtte vi gi avslag til over 100. I tillegg til lærefagene driver vi også med veilederopplæring for de som fungerer som veiledere ute på arbeids­ plassene.

Renholdsoperatør, Skomaker (!), Vei- og anlegg, Byggdrifter.

MENN I HELSE

Joakim Holmberg er prosjektleder for Menn i helse og er ikke fast ansatt i seksjonen. Han forteller at «Menn i helse» startet i Trondheim for 5 år siden.

Tone Solberg

- Det er viktig å få menn til å søke helsefag for at de ansatte i større grad skal gjenspeile brukermassens sammen­ setning. Men det er også sånn at en masse undersøkelser viser at arbeids­ miljøet blir bedre med en jevnere kjønnsfordeling. Nå er mannsandelen 10 %. Så er det et åpenbart problem at helsefagene har lavt lønnsnivå og at det er vanskelig å få full, fast stilling. Men likevel er det altså viktig å få inn menn, og det kan jo hende det også vil bidra til å heve lønnsnivået. I dag har Menn i helse spredt seg til

6 fylker og min tittel er rent formelt Fylkeskoordinator for Menn i helse. Jeg er i et vikariat, han som hadde jobben tidligere, er nå i en nyopprettet stilling som nasjonal koordinator. Vi rekrutterer fra NAV. Vi inviterer alle potensielle deltakere til allmøte. Da kan det møte opptil 100 personer. Der blir det gitt informasjon om opplegget, som kort fortalt er et komprimert opplæringsløp der du får fagbrev på 2 år. Men det er krevende for deltakerne. Alle som vil gå videre, blir så innkalt til intervju. Der skal de skrive og tegne

og fortelle om seg selv. Ut fra dette velger vi ut 30 som vi intervjuer litt mer i dybden og ender opp med 20 som blir tatt opp til opplegget. De som blir med er garantert læreplasser i institusjoner som er med i prosjektet og frafallet blant disse 20 er nesten null. Nasjonalt - Jeg er en av 3 nasjonale koordinatorer for Menn i helse, sier Frode Rønsberg. - Opplegget skal både få folk i arbeid, og gi landet sårt tiltrengt påfyll av Helsefagarbeidere.

YRKE SEPTEMBER 2015 • 5

Øverst f.v.: Joakim Holmberg, Rolf Krogstad Under: Frode Rønsberg

6 fylker i ferd med å slutte seg til ordningen.

Jeg ble ferdig med fagprøven 17. august og er nå i full jobb i et vikariat her på Østmarka Psykiatriske Sykehus i Trondheim. Jeg er ansatt i en helsefagarbeider­ stilling på Sikkerhets Psykiatrisk Avdeling. Det er en lukket avdeling med 9 sengeplasser. Pasientenes historier er relatert til rus og psykose. Mine arbeids­ oppgaver er knyttet til miljøterapi og kognitiv adferdsterapi. Det er krevende arbeid der jeg på mange måter fungerer for som støttekontakt for pasientene. De kan ikke skrive ut seg selv eller forlate avdelingen. Jeg var første lærling på avdelingen og er nå ansatt. Jeg nølte ikke med å søke jobb her, jeg visste hva jeg gikk til og jeg trives veldig godt med arbeidet. Jeg er også svært godt fornøyd med den opplæringen jeg har fått gjennom Menn i helse og kommer til å fortsette som helsefagarbeider, men kan godt tenke meg å ta videreutdanning for å spesiali­ sere meg etter hvert, forteller Rolf Krogstad.

De som er under utdanning kalles Helse­ rekrutter. 10 – 20 % er innvandrere. Den typiske rekrutten er mann i 40 åra med bakgrunn fra et praktisk yrke. De skiller seg fra mannfolk som tar tradisjonell helsefagutdanning ved at helserekruttene oftest forblir i yrket, mens de som velger den tradisjonelle veien ofte blir admini­ stratorer. Mann i helse Rolf Krogstad var bilselger og drev med bilutleie. - Det var en bransje der det var krav om full gass hele dagen, man måtte være topp motivert hver dag. Men så ble jeg syk og ble sengeliggende i 2 år. Da jeg ble frisk, følte jeg meg ikke klar til å gå tilbake til den gamle jobben og tok kontakt med NAV. NAV fortalte meg om prosjektet Menn i helse og anbefalte meg å søke. Det gjorde jeg og jeg kom med. Det var fint med en prøveperiode, men jeg følte raskt at dette var det riktige for meg.

Menn i Helse starta i Trondheim i 2010 og til nå har 42 tatt fagbrev gjennom ordningen. Opplegget tar totalt 2,5 år å gjennomføre og ble en komplett utdan­ ningsvei for 2 år siden. Nå har vi 5 fulle klasser på gang med 101 deltakere. Dette er i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold, Hedmark og Buskerud.

Gruppebilde fra personalmøte.

6 • YRKE SEPTEMBER 2015

Jan Strand jobber i Personaltjenesten i Trondheim kommune og fikk i år den sjeldne opplevelsen å få ansvaret for to lærlinger i et helt nytt fag: Byggdrifterfaget. BYGGDRIFTERNE

- Byggdrifter ble et lærefag i 2014, så dette er helt nytt, forteller Strand. - Vi hadde to jenter med litt variert bakgrunn som

avløpsinstallasjoner. Betjene avfalls­ systemer, alarmsystemer og anlegg for brannvarsling og nødstrømsforsyning.

Bruke program­ mer for forvalt­ ning, drift og vedlikehold og sentral driftskontroll (FDV- og SD- programmer). Gi primærhjelp ved heisstans. Drifte basseng- og fonteneanlegg og foreta legionella­ kontroll. Gi råd om valg av tekniske installa­ sjoner og anlegg En byggdrifter må kunne arbeide

gikk på Byggfag, men var usikre på veien videre. Vi ga dem informasjon om dette nye faget og de tente med en gang. Byggdrifter er et særløp med ett år på skole og 3 år i lære. Faget tilsvarer i stor grad det de fleste forbinder med vaktmester, men alle bitene dette yrket kan bestå av, er nå organi­ sert i et helhetlig og kvalitetssikret opplæringsløp.

planmessig og effektivt. Bygg­ drifteren skal være en ressurs

Jan Strand

«Vil bli.no» sier dette om byggdrifter: En byggdrifter drifter og vedlikeholder bygg for oppvekst, omsorg, næring og boliger, for eksempel barnehager, skoler, sykehjem, sykehus, kontor- og industri­ bygninger og boligbygg. Byggdrifter­ faget bygger på og videreutvikler vaktmesteryrket. Sentrale arbeidsområder er å foreta daglig ettersyn av bygg og utean­ legg og utføre enkle reparasjoner og vedlikehold. Drifte lys-, ventilasjons-, varme- og kjøleanlegg og vann- og

for eiere og brukere av bygninger og skal kunne rekvirere ekstern kompetanse ved behov. Gode ferdigheter innen service og kommunikasjon er derfor sentrale egenskaper.

Lærlingene

På Sjøveien Gamle Yrkesskole uten­ for Trondheim treffer vi de to jentene, Helen og Siw, som kanskje er de første lærlingene i Byggdrifterfaget her i landet.

- Jeg var utplassert som hjelpe­ vaktmester på et sykehjem da jeg ble fortalt om denne utdanningen, forteller

YRKE SEPTEMBER 2015 • 7

Siw og Helen på Sjøveien Gamle Yrkesskole utenfor Trondheim , er kanskje de første lærlingene i Byggdrifterfaget her i landet

Vg2 BT, samt et halvt års læretid som murer. - Men da Siw fortalte om hva hun skulle begynne på, ble jeg med. De to er venninner på fritida og synes det er gøy å ta samme utdanning, men de kommer ikke til å jobbe sammen, i alle fall ikke i læretida. De to mener dette er et veldig allsidig yrke, der ingen dag på jobben er lik den neste. - Det er masse helt forskjel­ lige arbeidsoppgaver. Det kan være sånt som ventilasjon og varme, som krever både kjennskap til forskrifter og teknikk, men det kan også være å redde folk ut av heiser som står fast, eller å måke snø av fortauet om vinteren. Den utdanningen vi har fått fra de to årene på byggfag, er ikke bortkastet på noen måte i dette yrket. - Mange forventer mye av en vakt­ mester, men det er kanskje ikke så mange som vet at økonomi er en vesentlig del av jobben. Akkurat nå er vi i praksis på hver vår ungdomsskole, men vi skal til gamle­ hjem, kulturbygg, boliger, barnehager, brannstasjon og bibliotek. De to er helt sikre på at de kommer til å jobbe som vaktmestre noen år etter utdanningen, men de har ikke noen klar oppfatning av akkurat hvor de kommer til å søke jobb. - Det er mange som stusser litt når de ringer etter vaktmesteren, og så er det en ung jente som kommer. De føler seg nok ikke helt sikre på at vi virkelig kan gjøre den jobben, men det skal gå bra.

Siw. - Jeg har Vg1 BA og Vg2 Bygg­ teknikk, men var likevel usikker på om det var veien å gå, men da jeg hørte om

dette tilbudet, slo jeg til med en gang. Helen forteller at hun har både Vg1 Helse og Sosialfag, pluss Vg1 BA og

8 • YRKE SEPTEMBER 2015

Tord Bentzen skal mest sannsynlig bli båtbygger.

- Heffi står for Helsefagarbeiderutdanning for innvandrere og startet som prosjekt for 10 – 12 år siden. Da kalte vi det Omsorgsarbeiderprosjektet, forteller Jorunn Aasan. HEFFI FOR HELSE FAG

- Det er i hovedsak to momenter som er drivkraften i Heffi. For det første har Norge et desperat behov for flere Helsefagarbeidere. For det andre var vi i ferd med å få en stor gruppe innvandrerkvinner som ikke var i arbeidslivet og ikke kunne norsk. Mange i denne siste gruppa hadde egentlig lyst til å lære seg norsk, lære seg et fag og komme ut i jobb. Dermed utviklet vi dette 4-årige til­ budet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Deltakerne er 2 dager i uka på skolen i 4 år, 3 dager i uka er de i bedrift. Det første året er de i praksis de dagene de er i bedrift, de 3 siste årene har de lærlingestatus.

Vi rekrutterer til denne utdanningen gjennom Norsk for innvandrere i Voksenopplæringa i Trondheim. Vi har også laget en brosjyre om saken Vi har inntak hvert annet år. Først har vi et åpent info-møte, der det pleier å komme 50-60 interesserte. Dag to går vi nærmere inn på plikter og økonomi. Dag 3 er det vanligvis ca 20 igjen. Da går vi gjennom norsk-kunnskaper, for de må være gode i norsk. Vi for­ sikrer oss om at dette er avklart med ektefellen. Så avsluttes det hele med et intervju dag 4, før de aktuelle blir tatt opp. Dette er vanligvis voksne mennesker som har lite utdanning fra hjemlandet. Derfor er det mye de må lære. Norsk er veldig viktig hele tiden. Fra Kenya Anne er fra Kenya. Hun kunne vært en helt vanlig elev på Byåsen vgs, skiller seg ikke ut verken i alder eller stil, men hun er godt i gang med Helsefag­ arbeiderutdanning gjennom Heffi, sammen med 15 andre elever i klassen, menn og kvinner i alle aldre. - Jeg vil utdanne meg som Helsefag­ arbeider fordi jeg vil jobbe med mennesker. Denne jobben gir veldig mye, den er veldig trivelig. Jeg synes også at selve opplegget på Heffi er fint. Vi kommer ut på mange forskjellige arbeidsplasser og får god bakgrunn for å søke en jobb vi vil like. Jeg gikk på Helsenorsk for innvan­ drere da jeg fikk høre om opplegget og tenkte med en gang at dette er noe for meg. Så fikk jeg 3 mnd prøvetid i Helsevesenet.

Jeg vil fortsette som Helsefagarbeider i noen år og det er hjemmetjenesten som er min favorittjobb. Da er folk hjemme hos seg selv og ikke så tydelig i pasientrollen. Og det er veldig variert hva de trenger hjelp til, noen må dusjes og stelles, noen trenger bare hjelp til innkjøp eller å stelle håret. I klassen har jeg fått mange gode

venner. Vi har både faget og innvandrerbakgrunnen felles.

Jorunn Aasan

YRKE SEPTEMBER 2015 • 9

NESTEN FAGARBEIDER

Marit Lovise Jacobsson er bare 6 uker fra fagprøven da vi treffer henne på sykehjemmet Trondhjem Hospital. Lokalene er fylt av musikk og munter allsang, for her er det underholdning for brukerne hver dag. Men vi finner et rolig bord i den koselige kantina i kjelleretasjen.

- Jeg tror vel fagprøven skal gå bra, det vil jo være ting jeg har gjort i mange år nå. En oppgave kan f eks være morgenstell. Det er jo egentlig ikke så mye som kan gjøres galt, og skulle det oppstå noen problemer, så kan man jo bare forklare hva man hadde planlagt å gjøre og hvorfor det ikke gikk slik det skulle. Jeg vil fortsette som helsefagarbeider noen år, men jeg skal spesialisere meg på fagskole 2 år på deltid ved siden av, så jeg vil nøye meg med en 50 % stilling. Liker jobben godt - Jeg stortrives her på Hospitalet. Jeg jobber på avdeling for nevrolog­ iske lidelser. Jeg liker både jobben, kollegene og brukerne. Her er jo mange forferdelige skjebner, men det er fint å se hvordan de tar det. Man kan lære mye av det. Brukerne er fra 70 år og oppover. Man blir godt kjent med dem, og det er jo noe av det fine med jobben. Jeg har jobbet på sykehjem eller med sykepleie siden jeg var 16, så dette liker jeg. Jobben er ikke tung, man har mange hjelpemidler, men av og til må man ta i et tak. Vi får mye opplæring i HMS for ikke å ødelegge ryggen f eks. Det er 12 lærlinger her på Hospitalet til enhver tid. Jeg har hatt samme veileder hele tida og det har fungert veldig bra. Så er jo Jorunn fra Personaltjenesten innom rett som det er for å sjekke at alt går etter planen.

På god vei til å bli helsefagarbeider: Anne fra Kenya

Marit Lovise Jacobsson

Dette med å skifte mellom skole og jobb hele tiden er veldig bra. Dagene på skolen kan vi bruke til å reflektere over det vi har opplevd på jobb og kanskje få hjelp til å løse noen problemer. Dagene på jobb kan vi forsøke å praktisere det vi har lært på skolen. Jeg tror dette er en ideell opplæringsform. Lærerne her er også veldig gode. De er flinke til å lytte, flinke til å tilpasse opp­ læringen, avslutter Anne.

Én gang i måneden har lærlingene en felles «refleksjonstime». Det er fint. Da samtaler vi om opplevelser og erfaringer vi trenger litt tilbakemeld­ inger på. Dette er et travelt yrke. Noen dager går alt i et eneste jag, men så, av og til, opplever du øyeblikk som gjør at du skjønner hvorfor du er her.

10 • YRKE SEPTEMBER 2015

KINDEREGG PÅ LIER

- Dette er jo som et Kinderegg, du får fagbrev og studiekompetanse sammen med masse arbeidslivserfaring i tillegg! Slik oppsummerer avdelingsleder Nina Forsberg de 2 nye 4-årige tilbudene ved Lier videregående skole.

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

LIER

Yrke får treffe 2 elever fra det 4-årige tilbudet «Helsefagarbeider med studie­ kompetanse» og 2 fra det tilsvarende på «Salg, Service og Sikkerhet». Begge tilbudene leder til fagbrev og studie­ kompetanse. Elevene har «dobbel­ status» og er både elever og lærlinger (arbeidstakere) og får lønn allerede fra 1. opplæringsår. Tilbudene gir elevene muligheter for å tenke utdanning og karriere ut over å skulle fullføre videre­ gående opplæring. Venera Gashi og Kristina Furuseth går på 4-årig Helsefagarbeider. Selv om lærlingene i første omgang skal bli helsefagarbeidere tenker de på denne utdanningen som en karrierevei inn i helsesektoren. De tenker seg å ende opp som sykepleiere på sikt, men mener denne skoleveien gir et mye bedre grunnlag for en sykepleierutdanning enn 3-årig studiespesialisering. - Når vi er ferdige her, og har fagbrev og studiekompetanse, har vi også praktisert i yrket i 4 år. Mens de som starter på sykepleien rett fra studie­ spesialiserende har null erfaringer. Venera er nå i praksis på Frogner syke­ hjem. Siden hun går i første klasse, har hun praksis to dager i uka. - Arbeidsoppgavene er stell, mating og aktivisering. Pasientene er stort sett gamle, men det er også noen som er demente eller har sterk diabetes. Det er veldig fint å veksle mellom skole og praksis, for da kan du hele tiden teste ut det du har lært og stille

spørsmål på skolen om noe du opplever i praksisen. Venera skal gå direkte til sykepleierhøyskolen etter de 4 årene på videregående. Kristina er i praksis på Nøstetangen bo- og omsorgssenter. Hun har også mest med eldre fra 75 og oppover å gjøre. - Disse er demente, diabetikere, noen har lammelser, andre har ryggskader eller amputasjoner. Jeg jobber med stell og mat og så litt underholdning av og til. Da vi tar opp det litt problematiske at begge går på Helsefagarbeider­ utdanning, men ingen av dem har tenkt å praktisere i yrket livet ut, sier kontakt­ lærer Torunn Lund, at det å tilby disse ungdommene en fremtidig jobb, er kommunenes ansvar. - Så lenge kommunene ikke kan tilby faste og hele stillinger, vil ikke ung­ dom ha disse jobbene. Lønna er lav i utgangspunktet, og med bare deltid, blir det helt umulig. Avdelingsleder Nina Forsberg tilføyer at det er bra at de to unge har tenkt å bli innen sektoren. - Vi trenger den kompetansen disse ungdommene får. Forsberg mener dessuten at også veileder i bedriftene får økt sin kompetanse gjen­ nom å jobbe med elevene. Elevene spør om masse som man som veileder kanskje ikke har 100 % klart for seg. Da må man sette seg inn i stoffet for å kunne gi et godt svar. Veilederne er spesialhjelpe­ pleiere med lang erfaring.

PÅ LIER VGS: Venera Gashi og Kristina Furuseth, på 4-årig Helsefagarbeider, sammen med avdelingsleder Nina Forsberg.

Da vi spør hvorfor de to jentene søkte på det 4-årige opplegget, svarer Kristina at hun alltid har hatt klart for seg at hun ville ha et yrke der hun kunne jobbe med mennesker. Hun hadde vurdert både politi, frisør og brannmann! - Men da jeg fikk høre om dette tilbudet, måtte jeg bare søke! Her kom­ mer jeg til å få en allsidig praksis som vil være svært relevant for sykepleie­ studiene. Jeg skal rullere mellom sykehjem, hjemmesykepleie, psykisk utviklingshemmede og barn. Venera innrømmer at hun synes det blir utfordrende å skulle jobbe med psykisk

Salg, kontor og administrasjon

utviklingshemmede, fordi kommunika­ sjonen blir vanskeligere. Hun hadde hatt ansvar for en hovedpasient der kommunikasjonen hadde måttet utvikle seg veldig forsiktig. Kristina på sin side synes barn var vanskelige, av nettopp samme årsak, kommunikasjon. Hun hadde i en periode hatt ansvar for ett barn som ikke ville snakke, og ett med Downs. Det hadde vært svært krevende. Før vi forlater dette opplæringstilbudet understreker faglærer at det er en stor fordel for eventuelt videre arbeid at institusjonene blir kjent med jentene, vet at de møter opp, hvilke situasjoner de kan takle osv.

Veilederen min har ansvar for økonomi og administrasjon for Meny-butikken der jeg jobber. Han viser meg hvordan alt fungerer, hvordan vi, som en privat enhet, jobber med logistikk, økonomi, kundebehandling, HR, HMS, renhold og alt annet. Ingrid har sin praksis i resepsjonen på rådhuset i Lier kommune. Hun forteller at hun fikk vite om tilbudet gjennom veileder på ungdomsskolen, som var veldig flink til å informere. - Gjennom praksisen på rådhuset har jeg ikke bare lært mye rent faglig om kontor- og administrasjons­ faget, men også om kommunen, om

Mens Kristina og Venera gikk på 4-årig utdanning mot samme fagbrev, går Adrian Thomassen og Ingrid Larsen begge på 4-årig utdanning innen salg, service og sikkerhet, men mot hvert sitt fagbrev. Adrian retter seg inn mot Salgsfaget, Ingrid mot Kontor- og administrasjonsfaget. - Det viktigste for meg er studiekompe­ tansen, sier Adrian. Jeg retter meg inn mot et yrke innen økonomi eller service. Men med dette skoletilbudet får jeg sjansen til å se mange sider av en bedrift innenfra.

12 • YRKE SEPTEMBER 2015

kommunikasjon og om å behandle mennesker. Folk kommer for å spørre om mye rart og jeg lærer av å forsøke å finne svarene. Kommuneadministrasjon er mye mer enn jeg visste.

Ide fra YRKE

- Ideen til dette 4-årige tilbudet fikk vi faktisk fra en artikkel i YRKE, fortel­ ler Tone Lundbye, avdelingsleder for Service og samferdsel. - Artikkelen handlet om et liknende tilbud på Fredrik II vgs. i Fredrikstad. Det førte til at vi tok kontakt og fikk masse hjelp derfra, særlig fra avd. leder Veslemøy Gjelnes, i arbeidet med å planlegge dette tilbudet. Lundbye og Forsberg forteller videre at representanter for de to skolene også var på gjensidige besøk. - Skolen må utvikle tilbud som er attraktive for ungdommene slik at flere blir interessert i yrkesfaglig utdanning. Tilbudene må også være attraktive for ungdom som av ulike årsaker heller velger studieforberedende tilbud til tross for at de på sikt ønsker å ta profesjons­ utdanninger som ofte ligger nært opp til fagarbeiderkompetanse, for eksempel sykepleie. Dette er også med på å gjøre yrkesfagene mer attraktive. Vi trengte et større mangfold av elever inn, særlig på Helsefagarbeider, fortsetter Forsberg. Yrkesfagene gir muligheter både for elever som har svært gode forutsetninger og elever som er mer praktisk orientert. De som nå søker disse to tilbudene er interesserte og engasjerte, noe som også er inspirerende for lærerne. Disse elev­ ene er topp motiverte. De har for det første søkt dette som sitt førstevalg, og siden det er oversøkning, også konkur­ rert om plassene. Alle er blitt intervjuet og bedriftene har fått velge hvem de vil ha i praksis. Søkningen er stor nok til at vi kunne hatt 2 – 3 parallelle klasser, men vi er avhengig av praksis-/læreplasser i arbeidslivet. Det å finne nok praksis­ plasser/læreplasser er krevende og vi kommer til å fortsette med en klasse på hvert trinn.

Rektor Anne Johanne Guldvik

Lærere: f.v.: Torunn Lund, Tone Lundbye, Nina Forsberg

Å gi disse tilbudene krever mye mer av skolen og oss ansatte på alle måter, til gjengjeld lærer vi også mye. Vi er f. eks. mye mer tilstede med elevene ute på praksisplassene nå enn vi var tidligere. Den gangen snakket vi ofte bare med veilederne. Elevene lærer også mye mer gjennom dette opplegget, de får konkrete erfaringer fra første dag i praksis (lære) og tar med seg høyst relevante problem­ stillinger inn i programfagene på skolen. Dette øker yrkesrelevansen i opplæring.

Veilederne sier at de merker at dette skjer og vi opplever at elevene får en veldig bratt læringskurve. Elevene er nå svært unge, bare 16 år, når de kommer ut i helt autentiske praksis­ opplevelser. De skal f eks vaske og stelle gamle mennesker. Skifte bleier… Arbeidsplassene var i utgangspunktet litt skeptiske til dette, men det har gått veldig bra. Det skyldes nok at disse elevene er topp motiverte og har interesse for det utdanningsvalget de har gjort. De visste hva de gikk til og det var dette de ønsket.

YRKE SEPTEMBER 2015 • 13

Sluttkommentar fra rektor

samme klassen i 4 år. Hun har nå fullført det første året sammen med elevene, men skal følge dem i alle 4 årene. - Dette opplegget fører til at jeg blir mye bedre kjent med elevene og kommer langt tettere inn på selve lærings­ prosessen. Det gjør det lettere å legge opp opplæringen slik at det blir god sammenheng mellom teori og praksis, noe som også er inspirerende for meg som lærer. Både elever, lærere og avdelingsledere er opptatt av å fortelle litt om inter­ nasjonale aspekter ved opplæringen, særlig gjennom Erasmus+. Finansiert av EU-midler kan elever og lærlinger ta deler av utdanningen i utlandet. Lier videregående skole har søkt og fått støtte for to år til et arbeidsutvekslings­ program for elevene på dobbelt­ kompetanseløpene. Skolen har valgt et samarbeid med ADC College i London, England. Elevene skal til London i høst og dette har de jobbet mot nesten et helt år, bl.a. gjennom såkalte FYR – prosjekter: «Fellesfag, Yrke og Relevans». Elevene vil få tildelt praksisplass in­ nenfor sine valgte fagretninger. Arbeids­ plassen er ansvarlig for opplæring i bedrift, og stiller med en veileder som vil følge de gjennom de to ukene med arbeidstrening. Elevene blir innlosjert i private hjem. Kontaktlærer og ADC-college følger også opp med møter og besøk til bedriftene under oppholdet. - Gjennom dette håper (og tror) vi at vi vil oppnå en styrking av elevenes språklige ferdigheter, men også økt kunnskap, respekt og toleranse, samt bedre forståelse av ulike kulturer og samfunn, forklarer avdelingslederne. Gjennom å bli kjent med andre kultur­ er, kan man igjen få en bevisstgjøring om sin egen kultur, samt egne verdier og holdninger, utvidelse av horisonter og perspektiver, og rett og slett personlig vekst og allmenndannelse. Erasmus+

- Det først året med de nye og fremtids­ rettede utdanningstilbudene har gitt skolen masse erfaring, sier rektor Anne Johanne Guldvik. - Systematisk og forpliktende samarbeid med både offentlige og private virksom­ heter har tilført skolen ny kompetanse. For lærerne betyr dette at de er i en form for «hospitering» ukentlig, der de er til stede ute hos samarbeidspartnerne våre og utveksler erfaringer og kompe­ tanse hele tiden. Dette er gull verdt for skolen, men også for arbeidslivet som får en nye innsikt i hvordan skolen organiserer opplæringen innenfor yrkes­ fagene. Vi ser at interessen ute i arbeidslivet for disse tilbudene er økende, forteller Guldvik videre. - Det er mye lettere å skaffe samarbeids­ partnere slik at elevene i disse tilbudene får læreplasser nå enn da vi startet opp tilbudene. Selv om noen kritiske røster har hevdet at disse tilbudene «stjeler» læreplasser som læreplassøkere som følger normalordningen med 2 +2 skulle ha hatt, ser vi at vi også har fått samarbeidspartnere som tidligere ikke har vært interessert i å tegne lærekontrakter, på banen. Vi vet også at virksomheter som ellers har vært restriktive til å ta inn lærlinger, nå heller tar en til, men da fra disse utdannings­ løpene. Gjennom de nye utdanningstilbudene er skolen med på i bidra i arbeidet med å oppfylle Samfunnskontrakten for flere flere læreplasser. Som rektor er jeg stolt av at skolen kan ta samfunnsansvar. Jeg tror at disse tilbudene «svarer» på noen av utfordringene som det ble pekt på i St.meld. 20 (2012-2013) På rett vei. Å utvikle utdanningstilbud som er fleksible, som er fremtidsrettet og som legger til rette for forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig om vi skal lykkes i arbeidet med å skaffe den kompetansen samfunnet trenger framover, avslutter rektor Anne Johanne Guldvik.

Adrian Thomassen, Tone Lundbye og Ingrid Larsen

Elevene har også taushetsplikt og har skrevet under på taushetserklæring. Denne er nok ikke juridisk bindende så lenge elevene ikke er myndige, men elevene tar det svært seriøst. Kontaktlæreren og de to avdelings­ lederne kan også fortelle at det har vært minimalt med frafall. En elev har sluttet fordi selve opplegget var for tøft. Elevene som følger det 4-årige løpet har flere timer og færre feriedager enn de som følger 2+2. Kontaktlærer Torunn skal følge den

14 • YRKE SEPTEMBER 2015

VIL GJENREISE STATUS FOR YRKESFAGENE LIER VIDEREGÅENDE SKOLE Lier videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole sentralt plassert i Lier kommune rett øst for Drammen i Buskerud. Skolen startet opp i 1998 etter en fusjon mellom to tidligere videregående skoler.

MEDLEMSBEDRIFTENE Askim ASVO FASVO, Fredrikstad Hobøl ASVO

Hvaler arbeidssenter Halden Arbeid og Vekst Innovi, Indre Østfold KIAS, Moss Personalpartner, Moss

Skolen arbeidet målrettet med å gjenreise statusen for yrkesfagene, bl.a. gjennom å utvikle tilbud som oppfattes som attraktive for dagens ungdom og som er i overensstemmelse med framtidens kompetansebehov i arbeidslivet. Lier vgs har ca. 70 lærere og 480 elever fordelt på 4 utdanningsprogram (DH, Elektro, SS og HO) med tilbud både på Vg1 og Vg2. Skolen tilbyr også Vg3/ Vg4 Påbygging til generelle studiekom­ petanse i tillegg til å være et ressurssent­ er for elever med autismediagnoser. I nært samarbeid med arbeidslivet har skolen utviklet nye utdannings­ tilbud med yrkes- og studiekompe­ tanse over 4 år, såkalte dobbelt­ kompetanseløp. Normalt tar det 5 år å oppnå både fagbrev og studie­ kompetanse. I og med at det tegnes lærekontrakt allerede fra starten i Vg1 gir dobbelkompetanseløpene status som både elev og lærling fra 1. dag. For å «utkvittere» læretid, arbeider lærlingene både i skoleferie og helger. Tilbudene, som er svært krevende, har vært tilgjengelige som søkbare tilbud ved skolen fra skoleåret 2014- 2015. Fra høsten tilbys 4- årige løp innenfor Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel (fagbrev og studiekompetanse) innen 5 fag, nemlig Helsearbeiderfaget (med mulighet for å velge Portørfaget), Kontor og administrasjonsfaget, Salgsfaget, Sikkerhetsfaget og Logistikkoperatør­ faget. Tilbudene gjennomføres i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv. Fra

høsten 2015 har skolen til sammen 60 elever med løpende lærekontrakter på hhv Vg1 og Vg2. Tilbudene er søkbare som egne tilbud og er svært populære. Inntaket til til­ budene skjer på bakgrunn av karakterer og ikke minst, interesse og motivasjon for det aktuelle lærefaget og yrke. Alle elever må gjennom flere runder med intervjuer og samtaler og møter bedrift­ ene til speed-intervjuer før de blir priori­ tert til plass. Inntaket skjer gjennom det ordinære inntaket til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. I år var det 2,6 søker pr plass til dobbelt­ kompetanseløpet i helse- og oppvekst­ fag. Dette dobbeltkompetanseløpet er det mest populære tilbudet blant søkerne til videregående opplæring, Vg1 i Buskerud. Derfor har skolen økt antall plasser på tilbudet til 17 plasser i stedet for 15 som er det normale. Skolen er med i nasjonal satsing rettet mot å øke samarbeidet mellom skole, skoleeier og lokalt arbeidsliv og mottar støtte over Statsbudsjettet til dette. Innenfor arbeidet med å styrke samarbeidet med lokalt arbeidsliv, har skolen stor suksess med frokost­ seminarer der samarbeidspartnere møtes til erfaringsdeling og nettverks­ bygging. I samarbeid med opplærings­ kontorer og fagopplæringsavdelingen hos skoleeier arrangerer også skolen kurs og samlinger for veiledere ute i offentlige og private samarbeids­ virksomheter. Dette bidrar også til å styrke og utvikle det tette samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet.

Rause, Rakkestad Sarpsborg ASVO Viuno, Fredrikstad

-Jeg møter ungdommer som engstelige og usikre. Men så skjer det noe med dem. De får en mestringsopplevelse, de får positive tilbake­ meldinger og de vokser til å bli stolte yrkes­ utøvere. De gjør rett og slett et kvantesprang. Det er derfor jeg sier at jeg har verdens beste jobb, sier daglig leder Heidi Solbakken i OKvta. PIONE I dag har opplæringskontoret rundt 150 opplæringskontrakter, og lære­ kandidatene kan velge mellom en rekke yrkesretninger. Opplærings­ kontoret for VTA-bedrifter i Østfold (OKvta) har ikke bare vokst i antall opplæringskontrakter, men også i antall ansatte. I dag er de snart seks på kontoret, alle med spesialpedagogikk som tilleggsutdanning. Daglig leder Heidi Solbakken, sykepleier med lang erfaring fra skoleverket, har vært med helt siden oppstarten i 2011.

YRKE SEPTEMBER 2015 • 15

ARBEID I ØSTFOLD

TEKST OG FOTO: TERJE HANSTEEN

ØSTFOLD

Et definert behov -Det hele startet med at en gruppe elever i videregående skole med behov for spesial­ undervisning trengte utplas­ sering i bedrift. De hadde blitt organisert i små grupper på skolene og hadde behov for en ny opplæringsarena, i tillegg til selve skolen. Man så da at VTA-bedriftene (Varig Tilrettelagt Arbeid) var en mulig samarbeidspartner, og en samarbeids – og økonomiavtale, kalt VTA-avtalen i Østfold, ble så inngått

bedriftene i Østfold innkalt til møte, og 1. januar var opplæringskontoret oppe og gikk. Vi hadde da én ansatt og 40 kontrakter, i dag er vi i ferd med å ansette en sjette person. I fjor hadde vi om lag 140 kontrakter, i år har det økt til 150, forteller Solbakken.

Østfold var det første fylket som etablerte et eget opplæringskontor for elever med behov for tilrettelagt opplæring. Fra en sped start 1. januar 2011, har virksomheten bare vokst. Nå har flere andre fylker kommet etter.

i 2007. Tre år senere sa politikerne at avtalen ble lite brukt, bare 25 personer hadde fått en kontrakt med en VTA-bedrift, og de etterlyste et økt samarbeid. Dermed ble alle 11 VTA-

OKvta ble i fjor definert som en del av spesialundervisningstilbudet i Østfold fylkeskommune, og en slik status gir brukerne en rekke muligheter og rettig­ heter.

16 • YRKE SEPTEMBER 2015

Sammensatt problematikk De unge som fanges opp av OKvta er ungdommer som ikke kan får en ordinær lærlingeplass, ungdommer som har hatt spesialundervisning i VG1 og VG2, og ungdommer som har vært gjennom en yrkeskartlegging i en av VTA-bedriftene. I Fylkeskommunen fattes det et vedtak om spesialundervisning for hver enkelt kandidat og alle får en IOP (individuell opplæringsplan). -Vi snakker om ungdom med lærevansker, mange med skjulte handikap. Lære­ kandidatene våre har behov for forutsig­ barhet, struktur, tett oppfølging og må få lov til å ha dårlige perioder, forteller Solbakken. – De fleste som kommer til oss har uførerettigheter og 70-80 prosent av de som avslutter her, har behov for en fast VTA-plass. For tiden er det venteliste på slike plasser i Østfold, så derfor må våre kandidater gjerne vente en tid. I 2015 er det rundt 1000 unge som søker læreplass i Østfold, av dem er det kun 60 som faller inn under OKvta. Det er dermed sagt en liten gruppe det er snakk om.

Joakim Reinertsen

Som å komme hjem -Hvordan finner dere ut hvem som har behov for tilrettelagt opplæring? -Vi har informert alle videregående skoler i Østfold at vi ønsker å vite så tidlig som mulig hvem som har behov for en tilrettelagt læreplass. Det er PPT og rådgivertjenesten i skolen som avdekker elever som skal til oss. Alt dette skjer ganske raskt, allerede i løpet av VG2 skal de ut og jobbe i våre bedrifter. Men de følger to pluss to – modellen som alle andre elever. -Kan kandidatene deres lett bli stigmatisert? -Mange har nok fortsatt en forestilling om at i VTA-bedrifter er det bare mennesker med Downs syndrom, men i virkeligheten jobber det jo folk med ulike yrkeshemminger i våre bedrifter. Vi kan møte foreldre som synes at vårt opplegg ikke er det riktige, og vi møter lærere som føler at dette er en nødløsning. Men det er mer unntakene. Veldig ofte når elevene har vært utplassert i en VTA- bedrift, føler de seg endelig hørt og forstått, og de får en positiv opplevelse. De beskriver det ofte som å komme hjem, sier Solbakken. -Hva skiller dere fra andre opplærings­ kontorer? -Vi driver etter det samme regelverket, men i tillegg driver vi med spesialunder­ visning i bedrifter. Det som skiller oss er at alle lærekandidatene våre har en IOP, og disse kan være veldig forskjellige. Dessuten krever vi at alle våre ansatte har spesialpedagogikk i tillegg til en bachelorutdanningen innen pedagogikk eller helse og sosialfag. Det er dette som skiller oss fra de andre kontorene. Samtidig er kravene til dokumentasjon av opplæringen mye høyere hos oss, derfor er vi også høyere bemannet. Vi er også tettere på lærekandidatene, og er

mye ute og veileder, forteller Solbakken og legger til at OKvta er godkjent for 26 ulike fag. Dermed er mangfoldet bevart. Får et kompetansebevis Joakim Reinertsen er en av 20 lære­ kandidater som VTA-bedriften FASVO i Fredrikstad har tatt inn. Reinertsen er i gang med sitt tredje år for å bli an­ leggsgartner, etter først å ha vært innom bilmekanikerfaget ved en videregående skole. Førstevalget var landbruks­ mekanikk ved FASVO, men så ble det anleggsgartneryrket i stedet. -For meg er det mye bedre å være ute i stedet for å sitte på skolebenken, jeg er ikke spesielt glad i teori. Jeg synes oppfølgingen her er grei, det er et hyggelig arbeidsmiljø og mye av tiden er jeg selvgående. Og jeg liker å skape noe ute som kan bli stående en stund, sier Reinertsen som for tiden er travelt opptatt med vedhogging. Andre arbeidsoppgaver er gressklipping, nyanlegg og ellers mye vedlikehold. Sammen med han er syv andre i gang med samme utdanning. På spørsmål om hva slags jobb han ønsker seg, sier han at han tar det som kommer. -Joakim har hatt en veldig bra utvikling og nå prøver han seg med én dag i uka på skolen. Han skal ha totalt fire år i lære, og vi jobber mot et vanlig fagbrev for han. Det tror jeg han kommer til å klare, sier veileder Tomas Hofmo ved FASVO. Lærekandidatene ved OKvta får et­ ter endt løp et kompetansebevis og et kompetansebrev i stedet for et fag – eller svennebrev. Kompetansebrevet har samme format som et fagbrev, men det er ikke et nasjonalt dokument. I tillegg får de et kompetansebevis som beskriver det de har vært igjennom, men det gir imidlertid ikke samme kompetanse som et fagbrev.

OKVTA HAR VOKST siden starten i 2011. Snart er de seks ansatte. Fra venstre bak: Lars Bøe og Karin Tangen. Fra venstre foran: Kate Lande Skaar, Heidi Solbakken og Linda Larsen. Torunn Lien var ikke tilstede da bildet ble tatt.

YRKE SEPTEMBER 2015 • 17

Norske Kunsthåndverkere (NK) har mottatt prosjektmidler fra Kunstløftet, Kulturrådet for å sette i gang pilot­ prosjektet Firing Up våren 2015. Prosjektet vil få keramikere på de unges arena, keramikk på de unges agenda ved å ta i bruk glemt utstyr på skolene, tenne gløden for keramikk fra det laveste til det øverste skoletrinn. Keramikere spiller en viktig rolle i prosjektet. FIRING UP TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

Med Firing Up vil keramikere kunne formidle egne erfaringer i en ny sammenheng, på landets mange skoler, på ulike trinn, tenne interessen hos de neste generasjonene og få rik erfaring tilbake. Unge mennesker får fysisk erfare kunnskap med leire, som er ett av verdens eldste materialer. Prosjektet vil for­ midle til elevene en skaperglede via samtidskunst og kunstnermøter, samt vekke bevissthet på glemte

ressurser og gammel kultur. Det vil bli en spennende utfordring å ta i bruk de lenge ubrukte keramikkovnene på skolene.

MÅL

1. Barn og unge får erfare gleden ved å arbeide med leire som et levende materiale. 2. Vekke interessen for keramikk i hverdagen og øke bevisstheten om betydningen av keramikk i kunst- og kulturhistorisk sammenheng. 3. Fornye og inspirere skolens kunst- og hånd­ verksundervisning.

4. Vise fram hva de unge ved hjelp av kompetent veiledning kan skape selv. 5. Knytte lokale fag­ lige nettverk mellom kunstnere og skole. 6. Bidra til at flere sanser er i bruk i hele skolens undervisning. 7. Rekruttere unge mennesker til kreative yrkesvalg.

FAGLÆRER EVA IHLEN ved en utstilling av elevenes keramikkarbeider

18 • YRKE SEPTEMBER 2015

Elisabeth Sørheim

BAKGRUNN Det finnes et høyt antall keramikkovner, utstyr og redskaper rundt om på norske skoler. Mange av ovnene er dessverre ute av ute av drift på grunn av mang­ lende kompetanse og prioritering hos personale og ledelse. En har hatt den samme negative utviklin­ gen for keramikkfaget og andre hånd­ verksteknikker i utdanningen i mange vestlige land, også i England. Men i England har Crafts Council (NKs søster­ organisasjon) gjort et vellykket rekrut­ teringsprosjekt Firing Up, der kunstnere, høgskoler, elever og lærere sammen har fått fyr på keramikkovnene, og en ser en økende entusiasme for keramikk i kunstfagundervisningen. (Se http://www. craftscouncil.org.uk/articles/craft-on- film-firing-up-year-2-evaluation) Vi vet at det dessverre de senere år har funnet sted betydelig reduksjon i antall søkere til formgivningsfaget i videre­ gående skole i Norge. Dette fagområdet skal nå synliggjøres bedre, og rett før jul ble betegnelsen «Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur» vedtatt inn­ ført fra høsten 2015. Nytt navn kan bety ny giv til studieforberedende estetiske fag i videregående skole.

materialbasert undervisning også utvikler positive læringskurver i andre fag. Mange norske elever har ikke tidligere fått erfaring med keramikk fordi skolen har manglet kompetanse, selv om utstyret har vært der fra før. Disse elevene vil nå få en sjanse til å oppleve gleden ved å forme selv og se resultater. Kunsthøgskolene som ressurs Rekruttering til fagområdet keramikk er i kunsthøgskolenes interesse. Kunst­ høgskolen i Oslo (KHiO) vil være representert i ressursgruppa i oppstart av prosjektet Firing Up. Å se den godt utbygde og utstyrte keramikk­ avdelingen på skolen i Oslo er i seg selv inspirerende og vil kunne motivere både skolefolk og kunstnere. En ønsker også å få med Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), og inviterer dem til deltakelse i en oppstartkonferanse. Keramikk kan også sees i kunst- og kulturhistorisk perspektiv. Dersom kunstmuseum, kunstforening, kultur­ historisk museum med samling eller temporær utstilling kobles inn i prosjektet, vil elever og lærere få økt utbytte av arbeidet. Her kan også «Den kulturelle skolesekken» kobles inn, med aktuelle utstillinger. Skolene kan også ta direkte kontakt med Norske Kunsthåndverkere, Rådhusgaten 20, 0151 Oslo, + 47 22910260/+47 928 14 155 www.norskekunsthandverkere.no Trenger ressurser Fungerende direktør i Norske Kunst­ håndverkere (NK), Elisabeth Sørheim, forteller at man trenger nye midler til å videreføre prosjektet etter lanseringen. Deler av midlene vil bli skaffet tilveie av NK selv, ved at dette blir fast budsjett

Ved å sette i gang Firing Up kan NK yte et viktig bidrag i rekruttering til kunstfagene i Norge. Modell, partnere og forløp Ved å få keramikere inn i skolen, håper man å gi inspirasjon og kunnskap til lærere og elever og entusiastisk under­ visning med gode resultater. Man kan oppsøke kunstmuseer, utstillinger og verksteder. Dermed håper man å øke rekruttering til fagutdanningen og øke den allmenne interessen for keramikk og kunsthåndverk. Innenfor keramikk­ faget har vi mer enn 300 profesjonelle kunstnere. Noen av dem har mye pedagogisk erfaring. Mange har hatt assistenter i verkstedet og er flinke til å videreformidle kunnskap og entusiasme. Mange skoler er motiverte for å ta i bruk glemt utstyr på keramikkrommet, og de trenger faglig hjelp og inspira­ sjon for å sette i gang. Kanskje er det allerede kyndige faglærere der, som trenger ny spirit i undervisningen. Om skolen får avtale med en keramiker som gjestelærer over noe tid, vil både lærere, elever og hele skolen få mye igjen for investeringen. Kanskje blir resultatet en utsmykking, eller en kopling for noen til kulturskolen i kommunen med mer fordypning for enkelt­ elever med særlig interesse. Eller kanskje vil læreren søke videre utdanning innen fagområdet. Læreren som ressurs Entusiastiske faglærere som sitter med erfaring fra egen keramikk­ undervisning vil være representert i ressursgruppa i oppstart av prosjektet Firing Up. Prosjekt­ et fra England har vist at elever som får mer erfaring med

KNIVER laget av elever

YRKE MAI 2015 • 19

Tresløydsalen

Film/Mediasalen

ert over drift av organisasjonen. - Dette prosjektet er veldig viktig for NK, fordi rekrutteringen innen formingsfagene er i ferd med å dø ut, noe vi bl a ser på antall masteroppgaver som leveres på Kunshøyskolen i Oslo. Vi kunne valgt å fokusere på et annet formingsfag enn keramikk, men ble inspirert av det tilsvarende engelske prosjektet. Og så er keramikk i utgangs­

punktet et veldig billig fag å starte opp igjen, hvis man først har en oven stående som kan brukes. Jeg tror at det ofte ikke er budsjettet som hindrer skoler i å satse på formingsfag, men forståelse og interesse fra skoleledelsens side. Dette med å like å forme leire er noe som ligger dypt i menneskenes gener. Noe vi kanskje har gjort så lenge arten

har eksistert. Hvis denne interessen ikke blir fulgt opp gjennom skole og opplæring mister vi noe som er helt essensielt for oss som mennesker. Jeg håper derfor at mange skoler vi følge opp pilotprosjektene og hyre inn keramikere for å få en faglig oppdatering hos læreren og gi inspirasjon til både lærere og elever.

LEIRE I TONNEVIS I forrige nr av Yrke intervjuet vi en formingslærer på en grunnskole i Oslo der så godt som all formingsaktivitet var nedlagt av budsjettårsaker. Noen kilometer nord for bygrensa, i formingsavdelingen på den helt nye Bråtevegen Ungdomsskole ved Strømmen treffer vi formingslærer Eva Ihlen. Hennes hverdag er en helt annen. Nytt og fint

- Jeg pleier å bestille ett tonn leire ad gangen, forteller hun. - Leire er veldig billig, det er egentlig transporten som koster mest. Ihlen er utdannet formingslærer med bl a keramikk i fagkretsen og her på Bråteveien u-skole er det selvsagt egen keramikksal. Jeg fikk være med da den ble planlagt, forteller hun. - Keramikksalen på den gamle skolen var større, men denne er veldig praktisk. Bl a er gulvet beregnet på hyppig og grundig vasking. Skolen ble tatt i bruk dette skoleåret og her er en flott formingsavdeling med keramikksal, tresløydsal, sal for tegning, film og animasjon, og tekstilsal. Dessuten hører kunsthistorie med. Keramikk er en viktig aktivitet, fordi elevene får så direkte kontakt med råmaterialet, de får jobbet med hendene og kjenner skapergleden. Leire er et fantastisk materiale, alle kan mestre det. Dette er også viktig sammen med de andre formingsfagene som en inngangsport til en rekke yrker de kan velge gjennom videregående opplæring. Har de ikke disse fagene i grunnskolen, så vet de ikke hva skaperglede er. Dessverre er det ikke alle skoler som tar seg råd til å ansette rene formingsfaglærere, det kan være vanskelig å sikre full

EVA IHLEN i lager for elevarbeider

stilling, eller å få det til å gå i hop rent timeplanmessig. Jeg har nå hel stilling på bare forming, da har jeg også valgfagstimer. Jeg har to timer i 8 klasser fast, pluss valgfagene. Jeg har vært lærer i 15 år og stortrives. Selv har jeg barn i Oslo-skolen. De har ikke keramikk. Jeg tror dette skyldes mer holdninger hos skoleledelsen enn egentlige budsjettproblemer.