Yrke nr. 3 -2015

42 • YRKE SEPTEMBER 2015

PØLSER OG POLITIKK

I denne spalten vil håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings-politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker.

GJØR FAG- ELLER SVENNEBREVET EN FORSKJELL? «Fagfolk er fagfolk», sies det. Er det slik? I disse dager er det stor aktivitet blant partene i fag- og yrkesopplæringen. Vi er i gang med gjennomgang og opprydding i eller svennebrevet en forskjell? Utgjør det en REELL forskjell? Om en gjentar en påstand mange nok ganger, blir den etter hvert allment akseptert som en sannhet. En påstand kan for eksempel være at en må kunne litt av alt, ha breddekompetanse

tilbudsstrukturen, slik Stortingsmelding 20 «På rett vei» foreslo. En gledelig dreining i målet for arbeidet, er at man ikke snakker like mye om «gjennomstrømming» i utdanningene, men mer om «kvalitet og relevans for arbeidslivet». Likeså er det blitt mindre snakk om «å heve status», nå tales det om «verdsetting» av yrkesfagene. Dette er bedre og riktigere begreper. Men blir det bare ord? Hva ligger for eksempel i begrepet «verdsetting» av yrkesfagene? Jeg tror at et yrkesfag blir verdsatt i arbeidslivet og i samfunnet hvis det gjør en forskjell, og bare da. Nå er myndigheter og arbeidslivets parter i gang med å vurdere hvilke yrkesfag vi behøver for å dekke fremtidens kompetansebehov. Når en skal vurdere om et lærefag skal legges ned eller opprettes, så er det ETT enkelt kontrollspørsmål vi må stille. Gjør dette fag- Gratulerer med gull i yrkes-VM, helsefag­ arbeider Jenny-Marlen Fossan. Det er en kjempeflott prestasjon og en stor oppmunt­ ring for alle som har jobbet over lang tid med å spre kunnskap om dette faget. Du er en flott ambassadør for både utdanningen og profesjonen. Og din seier er ikke det eneste lyspunktet: Rekrutteringen både til utdanningen og til læreplass har økt jevnt og trutt blant elever i videregående opplæring. Mange har bidratt til det, og blant de mest utholdende må vel felleskapet at KS, Spekter, Virke og Helse­ direktoratet være. Vi har samarbeidet siden 2006 gjennom to ulike prosjekter, Aksjon helsefagarbeider og Bli helsefagarbeider. Selv om vi fortsatt har stor oppmerksomhet om rekruttering av unge til utdanningen og yrket, blant annet gjennom egne rekrutterings­ patruljer og skolekonkurranser, er vi enige om

(hva nå det er) for å klare seg i fremtidens arbeidsmarked. Som om det er en motsetning mellom å ha dyp innsikt og god kompetanse i et fag og kunne omstille seg? En annen påstand er at alle behøver stadig høyere kompetanse i et stadig mer teknologisk samfunn. Men, er det slik? Ett eksempel: I flere år har mange vanlige familiebiler bremset og lukeparkert på egenhånd. Den selvkjørende bilen er ikke lenger en fjern fremtidsdrøm. Hva vil denne teknologiske utviklingen ha å si for kompetanse? Er det ikke slik at man må ha høy faglig kompetanse for å designe, produsere og reparere teknologien, men mindre kompetanse for å benytte den? opplæringen til A: Bilmekanikeren? B: Sjåføren? Behøver begge høyere at det må gjøres mer for voksne . Det fins mange dyktige medarbeidere i helsesektoren men som mangler de formelle kvalifikasjoner. For noen av dem vil en læreplass kunne være aktuelt, for andre med lang erfaring, vil dokumentasjonsordningen praksiskandidat være relevant. Men for veldig mange trengs en ny og mer tilpasset opp­ læringsordning. Kort fortalt bygger den på følgende: • realkompetansevurdering, med avkortet og individuelt tilpasset opplæring • veiledet opplæring på arbeidsplassen mens du er i jobb, slik at du beholder inntekt og ansettelsesforhold En slik opplæringsordning er i tråd med den virkeligheten som mange befinner seg i. Denne alternative veien til fagbrev er lansert og beskrevet i flere stortingsmeldinger. Men foreløpig har lite skjedd. Det er ingen grunn

Espen Lynghaug Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse NHO Mat og Drikke

Fremtidens fag- og svennebrev må utgjøre en reell forskjell. Der hvor de ikke gjør det, bør vi gi dem et faglig innhold i tråd med arbeidslivets behov, eller legge fagene ned. Det er denne problemstilling vi må ta på alvor i arbeidet med tilbudsstrukturen. Hvis ikke, er jeg redd arbeidet vårt er til fånyttes og kun av kosmetisk karakter.

HELSEFAGARBEIDERUTDANNING TIL GULL!?

Inger Lise Blyverket Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE

til å gi seg – til det er forslaget for godt og behovet for stort. Nå setter jeg min lit til den varslete stortingsmeldingen om livslang læring. Den bør foreslå innføring av en slik opplæringsordning.