Yrke nr. 3 - 2016

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

berede meg på den yrkesveien jeg har valgt.» (5,4) «Fordi jeg ønsker å vise meg selv at jeg kan lykkes i utdanningen min.» (5,0) «For gleden jeg opplever ved å opp- dage nye ting jeg aldri har visst om før.»(4,9) «For å vise meg selv at jeg er i stand til å fullføre en utdanning.»(4,9) «Fordi det endelig vil gi meg mulig- heten til å komme inn på arbeidsmark- edet på et felt jeg liker.» (4,6) «For å få bedre lønn senere.» (4,6) «Fordi det vil hjelpe meg til å ta et bedre valg når det gjelder yrkesvei.»(4,5) «Fordi jeg trenger dokumentasjon på utdanning for å få en godt betalt jobb senere.»(4,4) «For å få en mer prestisjefylt jobb sen- ere.» (4,2) «Fordi det å lykkes i utdanning får meg til å kjenne meg viktig.» (4,0) «For å vise meg selv at jeg er en intel- ligent person.» (3,7) «En gang hadde jeg gode grunner for å ta utdanning, men nå er jeg i tvil om jeg skal fortsette.» (1,9) «Ærlig talt, jeg vet ikke, jeg kjenner virkelig at jeg kaster bort tiden på ut- danning.» (1,4) «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar ut- danning, og ærlig talt bryr jeg meg ikke det minste.»(1,4) «Jeg vet ikke, jeg skjønner ikke hva jeg gjør på skolen.» (1,3) BÅDE INDRE OG YTRE I rapporten skriver Manger, Eikeland og Asbjørn- sen at innsatte som tar utdanning skårer høyt både på såkalte indre og på ytre og regulerte motivasjonsfaktorer. «De har høy indre motivasjon for det de holder på med og høy ytre motivasjon knyttet til det å øke kompetansen sin med tanke på å få seg arbeid og et annet liv», heter det i rapporten. Ifølge funnene har kvinner og menn lik motivasjon for å ta utdanning i fengsel. Og de yngste er mer opptatt av

hva slags muligheter en utdanning gir dem etter endt soning, mens de eldste oppgir større glede ved å ta utdanning i seg selv. Tidligere skole betyr også noe. De med lavest utdanning skårer lavest på indre motivasjon for utdanning, mens de med høyere utdanning skårer høy- ere på indre glede. Når det kommer til videregående opplæring er det absolutt flest som oppgir såkalte ytre motivasjonsfakto- rer, som mulighet til et bedre liv og forbedrede yrkesutsikter, enn indre faktorer som glede, mens det er motsatt for de som tar kortere kurs. HINDRER UTDANNING Undersøkelsen ser også på hvorfor innsatte velger bort utdanning i fengsler. De seks grunnene som ble oppgitt hyppigst: • Mangelfull tilgang på programvare / internett. • At de heller ville jobbe. • At straffen er ferdig sonet før det er mulig å fullføre en utdanning. • At tilbudet de selv er interessert i ikke fins. • At de ikke har fått nok informasjon om utdanningstilbudet. • At det er vanskelig å konsentrere seg i fengslet.

37,9 prosent oppga mangelfull tilgang på programvare / internett som den viktigste forklaringen. Bare 12,8 pro- sent svarte at påstanden «Jeg har store vanskeligheter med regning eller mate- matikk», passet best på hvorfor de ikke valgte skole eller kurs. 23,5 prosent sa at eksisterende tilbud ikke interesserte. STRUKTUR Rapporten konkluderer med at for å holde på motivasjonen er det er viktig at det lages strukturerte opplegg for utdanning og arbeid som både omfatter soningstiden og tiden etter. – Oppfølgingen kan best skje gjen- nom forpliktende tverretatlig samarbeid der kriminalomsorgen og opplæringen i kriminalomsorgen må samarbeide med NAV og utdanningssystemet utenfor fengslet, skriver forskerne. De mener også at det er viktig at innsatte får uttelling for den uformelle kunnskapen de har fått med seg gjen- nom livet gjennom realkompetanse- vurderinger. Og at innsatte som tar utdanning brukes som rollemodeller for andre som soner. IKT De tre forskerne konkluderer også med at tilgangen på ikt og programvare i norske fengsler må bedres. – Resultatet fra undersøkelsen tilsier at dette arbeidet må føres videre og in- tensiveres, skriver Manger, Eikeland og Asbjørnsen.

Importerer skole OSLO Norske fengsler er organisert etter en såkalt importmodell. Det inne- bærer at tjenester som helse og utdanning leveres utenfra, opplyser senior- rådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet, Atle Syversen til Yrke. Det er den enkelte fylkeskommune som har ansvaret for opplæringen, mens Fylkesmannen i Hordaland forvalter tilskuddene til fengselsundervisningen og koordinerer samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen, opplyser utdanningsdirektør Anne K. Hjermann hos Fylkesmannen i Hordaland.

15

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang