Yrke nr. 3 - 2016

torie, alle har en verdi og alle er fine på sin måte. Tidligere likte hun for eksem- pel ikke østfoldbunaden, men nå har hun lyst til å lage sin egen. Fra før av har hun en blå nordlandsbunad. – Ting dør lett ut, og det er vårt an- svar å videreføre arven. Bunad har en større betydning enn at man skal se bra ut på 17. mai. Nå brukes bunad også i begravelser, konfirmasjon og i bryllup. Bunad burde være det fineste man har. – Hva vil du si er mest utfordrende med det du holder på med som bunad- tilvirkerlærling? – Brodering og montering av lin- skjorter. Jeg brukte nylig tre uker på én linskjorte, de som er drevne bruker bare én uke. Man må også venne seg til en stillesittende jobb og være bevisst på å stå og å gå. Det kan lett bli slitasjeska- der, for det er et statisk arbeid. – Og hva liker du best? – Det å kunne sy hele dagen. Det funker ikke å sitte foran en pc hele dagen. For meg er det håndverk som gjelder! sier Marie med overbevisning. Marie er godt fornøyd med Hus- fliden Moss som lærlingbedrift. Miljøet er veldig godt, og man kommer som man er, sier hun. Og drømmejobben når hun endelig står med svennebrevet i hånda til jul eller på nyåret en gang? – Faktisk har jeg allerede fått tilbud om jobb her, og jeg kommer til å slå til. Jeg kan også tenke meg å bli yrkesfag- lærer. Det betyr i så fall tre år på deltid. Eller kanskje så bare fortsetter jeg å jobbe her, og gjerne med ansvar for en lærling. FOR DÅRLIG OPPLÆRING PÅ SKOLEN – Å ta inn lærlinger er en viktig jobb, sier bunadtilvirker Line Hammersborg, som er ansvarlig for Maries opplæring. Selv tok hun svenneprøven i fjor, etter

Det koster å skaffe seg en bunad. En herrebunad koster gjerne rundt 60 000 kroner på grunn av alle sølvknappene og den forseggjorte vesten, mens kvinnebunader ligger på rundt 40 000. I snitt tar det fem–seks måneder å gjøre en bunad klar. Alt flere menn ønsker seg bunad, forteller bunadtilvirkerlærling Marie Terese Storteig fra Bodø, lærling ved Husfliden Moss.

å ha jobbet ved Husfliden Moss i seks år. Fra tidligere har hun svennebrev i kjole og drakt. – Marie er vår første lærling. Skal vi fortsette å produsere bunader i Norge, må vi bare lære opp nye. De gamle damene dør ut. Vi har mye å gjøre her, så det er krevende å ha

ansvaret for en lærling, men alle ansatte involveres i opplæringen og oppfølgin- gen. På skolen blir det altfor generell og dårlig opplæring etter min mening, og det betyr igjen at hver lærlingbedrift må bruke mer tid på hver lærling.

19

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang