Yrke nr. 3 - 2016
lærlingen Marie Terese Storteig
MOSS Hun er inspirert av sin bestemor som i mange år sydde bunader. Nå vil Marie Terese Storteig (24) gjøre sitt for å sikre norsk kulturarv for fremtidige slekter. Vil ta vare på kulturarven
TEKST OG BILDE TERJE HANSTEEN
I perioder er det svært hektisk hos Hus- fliden i Moss, som rett før mange kon- firmasjonshelger, eller 17. mai. Lærling Marie fra Bodø innrømmer at det er hektisk, men samtidig veldig gøy. 13 bu- nader skal hun alene montere. For Marie handler bunader om en viktig kulturarv. Det var ikke gitt at jenta fra Bodø skulle gi seg i kast med et toårig læreløp som bunadtilvirker. Men til høsten har hun etter all sannsynlighet fullført løpet og avlagt den nødvendige svenneprøven. Det hele startet nordpå, med først et år på design og håndverk, deretter et år med barne – og ungdoms- arbeiderfag, før Marie tok påbygning til generell studiekompetanse. Så satte hun kursen sørover. Men ikke til Moss. EGENVURDERING SENTRALT – Jeg gikk to år ved moteskolen Esmod, hvor jeg fikk fagbrev i modelisme og design. Jeg hadde ikke råd til et tredje år ved skolen, så da tenkte jeg; hva gjør jeg nå? Jeg hadde i alle år vært inspi- rert av min bestemor som i mange år sydde bunader. Dessuten likte jeg også veldig godt å drive med søm, og min mor er fra Moss, så da endte det med at
jeg tok en telefon hit til Husfliden Moss og spurte om å få en lærlingplass. Siden jeg har gått ved Esmod, får jeg fratrekk i læretiden med ett år. Men jeg må like- vel ta en privatisteksamen nå i vår, for å innfri kravene til utdanningen, forteller Marie som ikke er alene som lærling ved Husfliden Moss. Stine Formoe Olsen fra Fredrikstad startet der i fjor høst. – Samsvarer det du lærer her med det du lærte på videregående? – Hadde jeg tatt design og håndverk Vg2, hadde det nok blitt mer samsvar. Det jeg gjør her er ganske forskjellig fra det jeg lærte første året på design og håndverk, men samtidig vil jeg jo påstå at noe av det jeg lærte er nyttig. For eksempel dokumentering. Det vil si å dokumentere eget arbeid fra idé til ferdig produkt og fortløpende vurdere min egen læringsprosess. Pluss at jeg har halvårssamtaler. Det var nyttig å lære vurdering veldig tidlig, fordi det forventes av oss som lærlinger. LANG LISTE MED KRAV Marie skal oppnå en hel rekke delmål underveis i sin læreperiode. Det handler både om produksjon og tradisjon, samt kul-
turhistorie og kundebehandling. Det dreier seg om å lage arbeidsomtaler, produsere ulike bunadstyper, bruke ulike sømteknikker, utføre reparasjo- ner og omsøm, beherske ulike broderi- teknikker, gjøre greie for bunadtyper og historien bak, kunne stilhistorie, kunne utføre nødvendig vedlikehold av utstyr og regne ut pris på produkter og tjenester. Blant annet. Lærekurven har vært bratt, innrømmer hun. – Hvilke egenskaper vil du si er viktige for den som skal bli bunadtilvirker? – Tålmodighet, ler Marie og forteller at det er en lang prosess å lage en bunad. – Man må være nøye, kritisk til eget arbeid, klare å samarbeide med andre, ha formfølelse, kunne snakke med kunder og være løsningsorientert. Det er dessuten strenge regler for hvordan man lager en bunad. Selv er jeg også veldig opptatt av kulturarv, folkeskik- ker, drakthistorie og generelt opptatt av mote. Og jeg er opptatt av gjenbruk og å lage noe som varer, og da kom jeg ikke på noe annet enn bunad.
VIL VIDEREFØRE EN ARV Marie un- derstreker at alle bunader har en his-
18
YRKE 3 • 2016 / 60. årgang
Made with FlippingBook