Yrke nr. 4 -2014

YRKE DESEMBER 2014 • 5

TEMA: PROFESJONSETIKK

TEKST: MARIANNE LØKHOLM LEWIN FOTO: PETTER OPPERUD

Profesjonsetikk har vært og er jevnlig tematisert i Utdanningsforbundets om­ fattende tillitsvalgtopplæring, kurs- og konferansevirksomhet. Aktuelt akkurat nå, er at det arrangeres etikk- kafeer rundt i landet. Kafeene er åpne arrangementer som fylkeslag og sentralleddet sam­ arbeider om. Profesjonsetikk og politikk­ utvikling knyttes sammen. Profesjonsetiske spørsmål er løftet fram i en rekke bøker og fagartikler. For å gi hjelp og tips til hvordan det kan jobbes med profesjonsetikk i praksis på arbeidsplassene har Utdanningsforbun­ det opprettet en egen nettside: www. utdanningsforbundet.no/profesjonsetikk På nettsiden finner du stoff om aktuelle hendelser, faglitteratur, tips om aktuelle forelesere/forelesninger, nyttige lenker og materiell. Ikke minst er nettsiden laget for å inspirere til erfaringsutveksling og samarbeid. Fylkeslagene i Oppland og Oslo har begge pilotprosjekter som er nærmere omtalt på nettsiden. Skoler, barnehager og en voksenopplæringsinstitusjon jobber systematisk med profesjonsetikk i yrkesutøvelsen. Oslo tar et positivt utgangspunkt og spør: Hva skal sås, dyrkes og lukes vekk i egen kultur? Det er laget filmsnutter som er rele­ vante som et utgangspunkt for å diskutere etiske dilemmaer og utfordringer. En av filmene handler for eksempel om vurder­ ing i videregående, en annen hvor langt kontaktlærerrollen strekker seg.

Marianne Løkhom Lewin er seniorrådgiver i Utdanningsforbundet

Sentralleddet har et særlig ansvar for at tillitsvalgtopplæringen, kurs og konferanser ser profesjonsetikk og lønn og arbeidsvilkår i sam­ menheng. For eksempel skal alle moduler i grunnskoleringen vurderes for innarbeiding av profesjonsetikk­ perspektivet der det passer. Streiken var en profesjonskamp – lærere må ha tid og rammer som gjør jobben mulig! Arbeidsmiljø og læringsmiljø henger tett sammen. Arbeidsglede og lærelyst likeså! 4) Samarbeid Utdanningsmyndighetene både nasjonalt og lokalt er viktige sam­ arbeidspartnere for å støtte opp om etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler. Derfor skal Utdannings­ forbundet arbeide for at myndighetene anerkjenner Lærerprofesjonens etiske plattform som uttrykk for profesjonens verdier og ansvar.

Samarbeidet med de andre lærer­ organisasjonene er viktig fordi platt­ formen ikke er Utdanningsforbundets, men er ment å være organisasjons­ uavhengig og eid av profesjonen. 5) Profesjonsetikk og politikkutvikling I arbeidet med alle spørsmål om profesjonsutøvelse og politikkutvikling, må etiske vurderinger med utgangs­ punkt i Lærerprofesjonens etiske platt­ form legges til grunn og synliggjøres i argumentasjonen. Sandefjordsaken er et illustrerende eksempel på at lærere ikke vil og ikke kan detaljstyres av politik­ ere. Lærerne i Sandefjord gikk i tog, gang på gang, for å si fra at det er lærer­ es profesjonelle plikt å vurdere elever på en måte som tjener elevens læring. Saken fikk nasjonal oppmerksomhet fordi den er prinsipielt viktig og symp­ tomatisk for en utvikling der politikere tråkker inn i læreres yrkesutøvelse på en måte som ikke tjener oppdraget.