Yrke nr. 4 -2015

20 • YRKE NOVEMBER 2015

Kulturringen tilrettelegger også opp­ læringen i ulike bedrifter og tilpasser fagrelaterte kurs til den enkelte lærling. Obligatorisk er kurs og individuell opplæring i vurderingsarbeid, doku­ mentasjon og forberedelser til fag- og svenneprøver. Eksempler på fellesundervisning er HMS og førstehjelp, stil- og kultur­ historie, estetikk - tegning - form og fargelære, data, dokumentering, fotografering og gründeropplæring. Lærlingene jobber med formidling gjennom presentasjoner av oppgaver og ved demonstrasjoner som på våre årlige Håndverksdager og yrkesmesser. • Opplæringstilbudet er uklart og har en dårlig struktur. Mulighetene for å få og gi opplæring i de ulike fagene er lite kjent. • Opplæringsbedrifter ønsker ikke å ha lønn- og arbeidsgiveransvar, men kun konsentrere seg om fagopplæring. • Usikkerhet i bedrifter om å ta inn lærlinger dersom de ikke kan gi opp­ læring i hele læreplanen. • Ulik dimensjonering og saks­ behandling i de ulike fylkene. • Ulik praksis for godkjenning av fagpersoner, opplæringsbedrifter og lærekontrakter i fylkene. • Ofte dårlig veiledning og faglig kvalitetssikring til opplæringsbedrift­ er som har kontrakter direkte med fylkene. • Dårlige støtteordninger for voksne lærlinger i små fag. • Etablere stabile tilbud gjennom en enhetlig opplæringsstruktur. • Lik opplæringsrett for unge og voksne lærlinger. • Mer praksisbasert Vg1 – grunn­ leggende forståelse for og gjennom­ gående opptrening på bruk av maskiner og verktøy, tegning og dokumentasjon, teori gjennom prak­ tisk opplæring. • Særløpsfag – minimum 3 års opp­ læring i bedrift. Noen gjennomgående utfordringer Hva må gjøres?

• Individuell og tilpasset opplæring ved opplæring i bedrift og ved bruk av tradisjonsbærere med ulike teknikker innen samme fagområde. • Nordisk samarbeid og kunnskaps­ utveksling. • Landsnemnder som kan sikre en god faglig bedømming av fag- og svenne­ prøver. • Enhetlig nasjonal kvalitetssikring. • Samlet landsdekkende tilbud for alle fagene gjennom et nasjonalt kompetansesenter • Eget mandat for felles nasjonal forvaltning og godkjenning av lærebedrifter, opplæringsplaner og lærekontrakter. • Landsdekkende koordinering av opp­ læring i de ulike fagene ved bruk av bedrifter og tradisjonsbærere som kan gi opplæring i ulike teknikker innen­ for samme fagområde. • Et kompetansesenter kan gi felles faglig og tverrfaglig opplæring som HMS, stil- og kulturhistorie, material­ lære, tegning, dokumentasjon, for­ midling, entrepenørskap, etablering, markedsretting etc. • Samarbeid og koordinering av opp­ læring ved bruk av eksisterende og fremtidige kurs og undervisnings­ tilbud fra ulike aktører som bl.a. Studieforbundet, Birka, Norsk Husflid, Kulturringen etc. • Utvikle læreplaner som gjør det mulig å ta en fagspesifikk utdanning ved å fordype seg i ulike produkter eller teknikker (som f.eks i salmakerfaget hvor kun ett av fagområdene kunne føre til et svennebrev). • Utvikle nye læreplaner i fagområder der det er etterspørsel og behov for faglig kompetanse som for eksempel innen bygningsvern og rigging. • Bevare og utvikle gamle håndverks­ tradisjoner og teknikker ved å gi opp­ læring og styrke kvaliteten gjennom et samarbeid med NHI. • Et samlet kompetansesenter innen opplæring vil kunne gi en stor samfunnstjenelig verdiskaping innen næring, kultur og håndverk og kan også bidra til fagutvikling, produkt­ utvikling og en bevisstgjøring for håndverk i fremtiden.

MARTIN NYLUND ER SMEDLÆRLING og har lærested hos Jernmalm, Bærums Verk.

HAN SMIR ME ER VARMT...

Vi treffer Martin i den helt klassiske arbeidssituasjonen der han varmer et stykke jern i essen til det blir rød­ glødende for så å gripe det med tanga, legge det på ambolten og hamre det til riktige form med en liten slegge. - Jeg kommer fra en håndverkerfamilie og har alltid vært på vei inn i et hånd­ verkeryrke. At det skulle bli smed, bestemte jeg i 6. klasse. Det er vanskelig å få læreplass i dette faget, fordi det er veldig få yrkesaktive smeder med egen smie. Hobbysmeder er det mange av, men det er få som har det som levebrød. Av disse igjen er det en del kunstsmeder og noen som tar mest restaureringsoppdrag. Noen få,