Yrke nr. 4 -2015

YRKE NOVEMBER 2015 • 21

TEMA: FAG PÅ RØD LISTE

og forme til smykker o lign. Fra rundt 1200 f kr stammer de første sporene av jernproduksjon fra Anatolia. Jernalderen kalles epoken da jern var hovedråstoff for våpen og redskaper. De varte fra ca 1200 f Kr, da den avløste bronsealderen og ble etterfulgt av den perioden vi kaller middelalderen, ca 500 e Kr. 95% av alt metall som brukes i verden er jern. Legeringer, særlig med karbon, gir jernet forskjellige egenskaper. Er det mindre enn 0,3 % karbon, kalles det smi­ jern, det er seigt og smidig, men ganske mykt, til metall å være. Har jernet mellom 0,3 og 2,1 % karbon i seg kalles det stål. Det er svært hardt, men jo mer karbon, jo sprøere blir det. Overstiger karbon­ mengden 2,1 kalles jernet støpejern. Dette er så sprøtt at det ikke kan smis. En del redskap, særlig eggverktøy som kniver, økser, meisler o.l., må herdes for å kunne holde på en skarp egg. Det skjer ved at stålet varmes til det gløder kirsebærrødt (ca. 750°C), og deretter bråkjøles i væske, som regel vann eller olje. Etter herdingen er stålet hardt som glass og kan lett brekke. Derfor må det varmes opp igjen til 200-300° C, avhengig av hvor stor hardhet man ønsker. Dette kalles anløpning. Bare stål som inneholder mellom 0,25 % og 2 % karbon kan herdes. Karbonholdig jern inngår lett, særlig ved fuktig luft, forbindelser med oksygen, det oksiderer og resultatet blir det vi kaller rust. Holder man karboninnholdet under 0,3, og legerer jernet med krom i stedet, får man rustfritt stål. Dette er også hardt, men mye dyrere. Rustfritt stål ruster ikke under normale forhold. Ved over 10,5 % krom oksiderer kromet på stålets overflate og dannet en nanotynn, usynlig hinne som hindrer stålet under i å ruste.

SMEDFAGET

På Vilbli.no står det følgende om smed- faget: «Hovudområdet omfattar praksis med framstilling av smedprodukt. Det omfat­ tar utvikling av handverksferdigheiter i praktisk arbeid med ulike smijerns­ materiale, smiteknikkar og saman­ føyingsmetodar. Hovudområdet handlar om forholdet mellom form, dimensjo­ nering, materialval, smiteknikkar og funksjon. Det omfattar utvikling av smi­ jernsprodukt og tenester og inkluderer planlegging og tilrettelegging og bruk av teikningar. I tillegg handlar hovudom­ rådet om framstilling av hjelpeverktøy og eggverktøy og restaureringsarbeid. I hovudområdet inngår helse, miljø og tryggleik.» Smed er et svært gammelt håndverk knyttet til den tiden da menneskene begynte å danne samfunn, dyrke jorda og utviklet en arbeidsdeling mellom medlemmene av samfunnet. Det første metallet som kom i bruk var kopper i ren form, men det var mykt og det var først da man lærte å lage det langt hardere metallet bronse ved å legere 90 % kopper med 10 % tinn at redskaps- og våpenproduksjon ble et spesialisert håndverk/yrke. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Øst-Europa 2500 f.Kr., Vest-Europa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Norden 1800 f.Kr. I Norge regnes bronsealderen fra 1.500-500 f.Kr., da den avløses av jernalderen. Menneskene har kjent til jern siden ca 3000 f kr, men da som et sjeldent og kost­ bart metall som man av og til kunne finne

NS JERNET

sånn som Myhre Smie, har skapt seg et marked innen hytter/fritidsboliger, der de lager låsebeslag, dørhåndtak, rammer, hengsler, lysestaker. Smed kan være et tungt yrke, du må ha sterk rygg og sterke armer. HMS og løfteteknikker er veldig viktig. Du må kunne mye om metaller, særlig jern. Grader av karbon i jernet er veldig viktig. Det skiller jern og stål og avgjør hvor godt jernet lar seg herde. En smedutdanning åpner mange mulig­ heter, og det er mye opp til deg selv hva du vil jobbe med. Jeg håper på å kunne starte for meg selv med litt forskjellige oppdrag.