Yrke nr. 4 -2015

YRKE NOVEMBER 2015 • 25

TEMA: FAG PÅ RØD LISTE

GJØRTLEREN – EN GAMMEL OG HELSTØPT HÅNDVERKER Gjørtler er en håndverker som støper i metall - særlig i messing og bronse. Ordet kommer fra det tyske gürtel som betyr belte og en gürtler var opprinnelig betegnelsen på en håndverker som støpte beslag og spenner til belter. Gjørtlere har primært støpt mindre gjenstander som lysestaker, strykejern, birhaner, spenner, gryter, bjeller og lignende, men de kunne også støpe større gjenstander som kirkeklokker.

Det har ikke vært mange gjørtlere blant norske byhåndverkere, og en del messingvarer ble importert fra utlandet. På 1600- og 1700-tallet var det import fra Tyskland der Nürnberg var sær­ lig kjent for sine messingvarer, og på 1800- og 1900-tallet var det en betydelig import av messingvarer fra de to sven­ ske messingfabrikkene i Skultuna og i Gusum. Disse fabrikkene hadde et godt renommé, og varene derfra var rimelige i pris. En annen viktig konkurranse til by­ håndverkernes produksjon kom fra de mange gjørtlerne som arbeidet rundt om i bygdene. I Gudbrandsdalen var det særlig mange, og både gjørtlere fra Gudbrandsdalen og fra Gauldalen har solgt messingprodukter rundt om på markedene. Mens Christiania bare hadde en gjørtler omkring 1790 var det registrert 26 i Gudbrandsdalen i 1789. [2] Utover på 1800-tallet økte tallet på gjørtlere noe i Christiania. I adresse­ fortegnelsen for 1860 finner vi fem. I 1910 er det bare to gjørtlerverksteder igjen i byen, men de to hadde til sam­ men 11 mann i arbeid, og de må da ha hatt en betydelig produksjon. Det ene av disse to firmaene C. P. Larsen var etablert i 1857 og ble nedlagt i 1986. I dag er faget svært omfattende. I korthet går det ut på å smelte og støpe uedle og edle metaller i sand- og klebersteinsformer. I dag driver gjørtleren hovedsakelig med restaure­ ring av gamle gjenstander, men også

noe nyproduksjon. Eksempler inklu­ derer lysekroner, lysestaker, mortere og lignende. INTERVJU MED LÆRLING ANDERS FISKAA HANSEN Når fikk du første gang høre om faget? - Første gang jeg hørte om gjørtlerfaget var da jeg jobbet som sjåfør i Posten, for omkring tre år siden. Jeg hadde en tung liten pakke med til gjørtler James Eves i Hansaparken i Bergen, og ble trollbundet av faget da jeg kom inn i verkstedet. Men første gang jeg så et støp var på vei hjem fra Jekteviken barnehage. Like nedenfor Johanneskirken stod en mann og støpte tinnsoldater, og jeg fikk med meg en rytter hjem som jeg fortsatt har. Når bestemte du deg for å ta dette som yrke? - Jeg begynte med å undersøke mulig­ heten til å begynne i lære hos Eves etter å ha vært der. Det var etter at jeg fant Kulturringen at jeg bestemte meg for å ta det som yrke. Hva er det som gjør at du liker faget? - Noe jeg liker veldig godt med faget er hvor bredt det er. Jeg får jobbe med materialer som tre, lær, sand og leire, voks, plast og selvsagt metall. Det involverer planlegging av flere forskjel­ lige ledd for å komme i mål, og resultat­ et er direkte knytt opp til håndarbeidet man har utført. Det jeg liker best er nok at jeg får jobbe med hendene hver dag, og at jeg må tenke kreativt og prøve meg frem for å komme i mål.

Anders Fiskaa Hansen skal bli gjørtler.

Spesielle ting du liker godt å lage? - For et vanskelig spørsmål! Jeg blir fascinert av ting på helt forskjellige premisser. Å lage en serie med prikk like deler til en maskin som bearbeides av en CNC-fres kan være like spennende som å lage et enkeltstående kunstverk som har tatt timesvis med etterarbeid