Yrke nr. 4 -2015

30 • YRKE NOVEMBER 2015

VE

V i møter Brouwer i turistkontoret på Røros, og hun er lærling i reiselivs­ faget for Destinasjon Røros. Hun stor­ trives. Og hun er allerede ferdig utdannet guide. Vi blir med på en tur til noen av de mest interessante severdighetene Røros har å by på. Hun stopper først nederst i Bergmannsgata, ved siden av et utstoppet reinsdyr, og forteller en historie som høres nesten utrolig ut. - Se her! Hun peker på reinen. - Det var en mann som het Hans Olsen Aasen som fant kobbermalmen. Paula snakker om starten på gruve-eventyret på Røros, tilbake til 1600-tallet da de begynte å lage kobber der: - Han skjøt en reinsdyrsbukk på fjellet. I dødskampen sparket reinen bort mosen. Og under mosen fant Olsen Aasen noe som skinte som gull, og som viste seg å være kobbermalm. Hun forteller med en slik innlevelse, at man lett kan forestille seg hva som skjedde. Og i 1644 startet gruvedrift med utvinning av kobbermalm i fjellene på Røros. Og slik fortsatte det i 333 år, helt fram til 1977, forteller hun. Hele Røros er bygd opp rundt gruvedriften. Det skal hun snart vise oss noen gode eksempler på. Paula går oppover Bergmannsgata, hvor flere hundre år gamle hus står tett i tett, vegg i vegg, på hver side av veien. Hun stopper ved et spesielt tømmerhus, en historisk interessant bygård, Per- Amundsagården. - Gården består av stall, låve, stue, kjøkken og eldhus. Mange av de som arbeidet i Røros Kobberverk bodde på slike gårder hvor de kunne livnære seg av mat fra husdyrene på gården. Klær lagde de av ull fra sauene, forteller hun. Det var med andre ord selvhusholdning. «Gullet»

Paula Brouwer er guid på Røros, her står hun på Slegghaugene, med Røros Kirke i bakgrunnen.

Per-Amundsagården, som står midt i Røros sentrum, ble revet og fjernet fra Røros, til fordel for en bensinstasjon i 1923. Men alle materialene fra gården ble lagret. Da bensinstasjonen ble lagd ned og fjernet, hentet de materialene og bygde opp igjen gården på 1960-tallet. Et eksempel på det sterke engasjementet for å ta vare på det gamle i Røros sentrum. Hei! Ute i gata kommer en forsamling på rundt 15 turister og en guide, en kollega av Paula. Turistene følger nøye med på hva han sier om gården. Vi går videre. Paula viser vei over ei elv og inn på en av de mest spesielle gatene vi noen gang har sett – Sleggveien. Der bodde de som hadde lite penger, fattige, Turister

enslige, håndverkere og løsarbeidere. I Sleggveien står de små, gamle tømmer­ husene på hver side av veien, så fint bevart, at hvert enkelt kunne vært motiv på et postkort. Paula forteller mange spesielle historier fra folk som bodde – og arbeidet – i disse husene for lenge, lenge siden. Hvert hus har sitt eget navn og sin helt spesielle historie. En dame levde av å røyke fisk og flesk i det ene huset. I et annet hus var det verksted. I et tredje hus var det skomaker, forteller Paula blant mye annet.

Slegghauger

Sleggveien fører opp til slegghaugene. Slegghaugene består av stein i store hauger som bølger i terrenget. All denne spesielle steinen kommer fra gruvedrifta.