Yrke nr. 4 -2015

YRKE NOVEMBER 2015 • 43

FLERE KYNDIGEHENDER

I sin tale til Landsmøtet i Utdanningsfor- bundet understreket Ragnhild Lied behovet for å utvikle flere kyndige hender i norsk utdanning. Vi må klare å utdanne flere fagarbeidere i årene framover enn det som har vært det vanlige siden Reform 94 ble gjennom­ ført. Lied understreket at utdanning av flere fagarbeidere er en viktig del av den nasjonale kunnskapsutviklinga. De fleste partiene på Stortinget har gitt sin retoriske støtte til et yrkesfagløft, men politik­ erne er lite konkrete på hva de mener med det. Alle ønsker å gi yrkesfagene og fagarbeiderne høyere status, men nesten ingen sier noe om hvordan de ønsker å få det til.

utøvere. Den ensidige vektleggingen av de grunnleggende ferdighetene og kompetansene/ fagene hvor det gjennomføres nasjonale prøver, har over tid gått sterkt på bekostning av investering i og synliggjøring av de praktisk estetiske fagene i grunnskolen. Det er i disse fagene elevene kan få en første forestilling om hva yrkesfag handler om. Vi er redd for at elevene gjennom vektleggingen av de såkalte sentrale fagene blir sosialisert inn i en forestill­ ing om at kompetansen i «kloke hender» er lite verdt. Vi er redd for at elevene i grunnskolen får alt for lite kunnskap om arbeidslivet mens de går i grunnskolen. Dermed fatter mange av

dem valg om utdannings­ program i videregående opplæring på for dårlig grunnlag. Hva kan gjøres med det? Et åpenbart svar er selv­ sagt at yrkesveiledningen kan bli bedre. Rådgiver­ ressursen må økes nå. Men enda viktigere er kanskje at både barne­ hagelærere og lærere i grunnskolen bruker yrkesspesifikke eksempler og oppgaver i den vanlige undervisningen. Her er det et behov for etter­ utdanning av lærere. Mangel på lære- plasser er det viktigste strukturelle hinderet for at flere elever oppnår fagarbeiderstatus.

Å gi yrkesfagene høyere status og dermed rekruttere flere elever til disse fagene handler om mange forskjellige tiltak, i hele utdanningssystemet og i arbeidslivet. Skal vi få unge elever i 15-16 årsalderen til å velge yrkesfag, må de ulike lærefagene være godt kjent og arbeids­ vilkårene og utviklings­ mulighetene i de ak­ tuelle yrkene må ha et godt rykte. I tillegg må lærefagene til sammen representere bredden av oppgaver på fag­ arbeidernivå som skal løses i arbeidslivet. Vi er redd for at lærefag­ systemet i dag ikke i stor nok grad tar opp i seg behovet for endring

FORBUNDS KOMMENTAREN

Inger Lise Blyverket Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE

Terje Skyvulstad nestleder i Utdanningsforbundet

Forestillingen om at det er mulig å skape en perfekt tilpasning

mellom elevenes interesser og ønsker om ulike fagarbeiderkompetanser og tilgangen til læreplasser i ulike yrker, er grunnleggende feil. Selvsagt skal vi fortsette arbeidet med å øke antall læreplasser når tilgangen er så mye lavere enn behovet. Og offentlig sektor, og spesielt helse- og sosialsektoren må ta et mye større ansvar enn idag. Men det må også ut­ vikles mer fleksible løsninger. Veksling mellom skole og læreplass gjennom hele opplærings­ løpet kan være én av løsningene. Det haster med å innhente erfaringer og evalueringer av slike modeller. Vårt hovedpoeng er at et yrkesfagløft ikke kan virkeliggjøres uten et samarbeid mellom alle relevante parter: utdanningsmyndighetene, partene i arbeidslivet og lærerorganisasjonene.

og utvikling av nye fag. Dessuten mener vi at utdanningen av fagarbeidere i for stor grad er presset inn i standardiserte former som ikke passer like godt for alle lærefagene. For elevene og deres foreldre er det i tillegg blitt veldig tydelig at innenfor noen bransjer er bruken av ufaglærte svært omfattende, og dette presser lønns- og arbeidsvilkårene for fagar­ beiderne. Situasjonen i flere bransjer, spesielt i bygge- og i rengjøringsbransjene, er gode eksempler på det Ragnhild Lied bekymret seg for i landsmøtetalen, nemlig at innvandrere henvises til en plass i arbeidslivet hvor de behandles som en pariakaste. Utdanningssystemet har selv et stort ansvar for å løfte yrkesfagene. Det gjelder både utdan­ ningsmyndighetene og vi som profesjons­

Espen Lynghaug Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse NHO Mat og Drikke