Yrke nr. 4 -2015

52 • YRKE NOVEMBER 2015

FIKK VIKARIAT ETTER LÆRETIDEN

Han tok fagbrev i IKT servicefag i vår. Og han har fått et engasjement – et kort tids vikariat – som IKT-arbeider i Rennebu kommune fram til jul. Og han håper på nytt vikariat fra nyåret til neste sommer. Han vurderer å ta ingeniørutdannelse neste høst. - Jeg trives kjempegodt i Rennebu kommune. Arbeidsdagene er varierte. Jeg arbeider med resetting av passord, oppretting av brukere, installasjon av maskiner og programmer og ved­ likehold, sier han for å nevne de viktigste arbeidsoppgavene. - Jeg er veldig godt fornøyd med læretiden i Rennebu kommune, både med opplæringen og folkene rundt meg. Litt hektisk har det vært til tider, men slik er bransjen, sier Espen Sandnesmo.

- JEG ER VELDIG GODT FORNØYD med læretiden i Rennebu kommune, sier Espen Sandnesmo, som fikk vikariat etter at han tok fagbrev i IKT servicefag.

To av tre søkere fikk lærlingeplass 1. januar i år, samlet for alle fag i Norge. Det vil si at en tredel av søkerne ble stående uten kontrakt, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. TO AV TRE FIKK LÆRLINGEPLASS

SAMFUNNSKONTRAKTEN De største arbeidsgiver- og arbeidstaker­ organisasjonene, Kunnskapsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet skrev i 2012 under en samfunnskontrakt med mål om blant annet å øke antall læreplasser med 20 prosent fra 2011 til 2015. Alle fag sett under ett i Norge, viser en økning på fem prosent. Men innen helse- og oppvekstfag ble målet om 20 prosent økning nådd allerede i fjor. MANGE MÅ VENTE Svært mange ungdommer venter på lærlinge­ plass i høst, slik det pleier å være om høsten. 24.500 søkte læreplass, men kun 9.000 av dem hadde fram til 1. september fått lærekontrakt. Likevel er dette 400 flere plasser enn i fjor, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. - Det ideelle hadde vært om ungdommene kunne gå direkte fra sommerferie til læreplass. - Vi vet at sjansen for å falle fra øker med tiden en ungdom står uten læreplass. I opp­ følgingen av samfunnskontrakten er det satt i gang nye tiltak for å følge opp ungdommene som venter på læreplass, sier Leegaard. Ut over høsten og fram til nyttår får sann­ synligvis svært mange ungdommer lære­ kontrakten sin, på samme måte som i fjor.

- Mange unge står dessverre uten læreplass, konkluderer Jorunn Leegaard som er medlem av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og spesialrådgiver i KS (Kommune­ sektorens organisasjon). SRY er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. 27 000 søkte læreplass, blant disse fikk 18 600 godkjent lærekontrakt innen 1. januar i år. Det er 560 flere lærekontrakter enn på samme tid i fjor. Innen helse- og oppvekstfag fikk nøyaktig 67,1 prosent av søkerne plass, landet sett under ett. SVÆRT VIKTIG I Norge er kommunene en svært viktig arbeidsgiver for blant andre helsefag­ arbeidere. - Kommunene tar inn lærlinger og ser det som et samfunnsansvar, et ansvar for å bidra til at ungdom fullfører sin videregående opplæring. Fra vår side i KS, ser vi at det er stort behov for arbeidskraft, spesielt helse­ fagarbeidere i framtiden, sier hun. Da kan det virke som et paradoks at det ikke tas inn flere lærlinger. Årsakene til dette er flere. En årsak er at kommunene har dårlig økonomi.

- Økonomien er en hindring for å opprette enda flere lærlingeplasser. KS gir derfor økonomisk støtte til etablering av nye lærlingeplasser gjennom OU ordningen. Hvis for eksempel en kommune har vedtatt at de skal ha 10 lærlinger, og ønsker å ha 12, kan de søke støtte til de to siste læreplassene. Dette er en populær støtteordning og viser at økonomien har betydning, sier Leegaard. - Lærlingene er to år i kommunen. Ett år skal være opplæring og ett år skal være verdi­ skapning, det vil si at lærlingene skal arbeide. Kommunene kan bli enda bedre på å ta ut verdiskapningen som lærlingene bidrar med, sier Leegaard. - KS mener samtidig at kommunene bør ta inn lærlinger i lys av behovene for arbeids­ kraft og kompetanse i fremtiden. Mange kommuner arbeider med å kvalifisere sine egne ansatte til å bli helsefagarbeidere. Som helsefagarbeider er det mange små deltids stillinger, noe som ikke fører til enklere rekruttering. KS, Virke og Spekter har prosjektet «Bli helsefagarbeider» sammen, og prosjektet finansieres av Helsedirektoratet. Det er blitt mange flere læreplasser de siste årene.