Bedre skole nr. 3-2014

Lesing i naturfag – en naturfaglærers refleksjoner

1. Alle lærerne på trinnet samles til møte. Møtet i sin helhet er satt av til å jobbe med nasjonale leseprø- ver. Det bør settes av rikelig med tid! 2. Alle lærerne tar prøven. De får ca. 30 minutter til å gjennomføre den. 3. Lærerne setter seg sammen (to og to eller i små grupper) og snakker om prøven. Naturlige spørs- mål i denne fasen av arbeidet kan være følgende: • Hvilke tekster og oppgaver synes jeg var van- skelige? • Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? (Naturfaglæreren studerer her «Jorda hadde to måner» nøye. Teksten er re- levant fordi den tester elevenes evne til å «trek- ke ut og bearbeide naturfaglig informasjon», slik det står i et kompetansemål i naturfag.) • Hvilke lesestrategier kreves for å løse ulike oppgaver? Meningen prosessen fram til dette punktet er at alle lærerne skal ha god kjennskap til prøven før de ser på elevresultatene. 4. Lærerne studerer grupperesultatene for prøven. Figuren nedenfor viser at grupperapporten, som genereres i PAS, inneholder informasjon om hvilket fag og hvilken teksttype de ulike tekstene representerer og hvilket leseaspekt som er det mest framtredende ved hver oppgave. Men den viktigste informasjonen i arbeidet med å forbedre leseopplæringen, ligger i de tre kolonnene Gruppe, Nasjonalt og Avvik. Her kan lærerne se hvor van- skelige de ulike oppgavene er, og hvordan den ak- tuelle elevgruppen har prestert sammenlignet med landsgjennomsnittet på hver enkelt oppgave. Disse resultatene danner utgangspunkt for en refleksjon rundt elevenes leseprestasjoner. 5. Etter at lærerne har tatt prøven, snakket sammen og gjort seg noen refleksjoner omkring resultatene, kan faglærere ta med hver sin tekst tilbake i klas- serommet og bruke denne teksten i et pedagogisk opplegg med klassen. Naturfaglæreren tar med seg «Jorda hadde to måner» og bruker den som utgangspunkt for et naturfaglig opplegg der lesing har en sentral plass.

Grupperapporten øverst på neste side viser at opp- gave 27 er kategorisert som en refleksjonsoppgave. Oppgave 28 og 31 er i kategorien tolke , mens opp- gave 29 og 30 er finne -oppgaver. De tre aspektene finne, tolke og reflektere kan ikke knyttes til ulike kompetansenivåer. Det er ikke slik at de svakeste elevene kun vil klare finne-oppgaver, mens de sterkeste leserne også vil mestre tolke- og reflek- sjonsoppgaver. De fem oppgavene i rapporten over viser akkurat dette poenget. Oppgave 30, som er i kategorien finne, er blant de vanskeligste i hele prøven. Oppgaven lyder slik: Ifølge teksten hadde jorda engang to måner. Hvordan ble disse to månene skapt? Her må elevene svare med egne ord, og for å få godkjent svar må de vise at de har forstått inn- holdet i teksten, der det står at de to månene ble skapt «i solsystemets barndom, da to mye større kloder krasjet». På 8. trinn var det 45,4 prosent av elevene som greide dette. Ifølge data fra pilo- teringen av prøven var det mange elever som ikke fikk godkjent svar, fordi de skrev «i solsystemets barndom» eller «kollisjon mellom to måner». Det første svaret viser til når kollisjonen skjedde, og det andre viser til en annen kollisjon som også er omtalt i teksten. Feilsvarene kan være en indika- sjon på at annen og konkurrerende informasjon i teksten er utfordrende for elevene, eller at de ikke har lest spørsmålet grundig nok. Naturfaglæreren kan her konkludere med at de aktuelle elevene ikke gjør det noe dårligere sammenlignet med lands­ gjennomsnittet, men like fullt er det slik at omtrent halvparten av elevene ikke har forstått kronologien i framstillingen som blir gitt i teksten. Naturfaglærerens sammenligning med nasjo- nalt gjennomsnitt er svært relevant og nyttig for å forstå hva elevene er gode til og hva de sliter med. Rapporten viser at elevgruppen har skåret under landsgjennomsnittet på både oppgave 28 og 29. På oppgave 30 derimot ser vi at elevene har gjort det omtrent som landsgjennomsnittet, mens de på oppgave 31 har gjort det betydelig bedre. Naturfaglæreren bør nå stille seg spørsmålet: Hvorfor har mine elever gjort det relativt sett svakt på oppgave 29? Spørsmålet er godt, men før vi prøver å finne svar, vil vi rydde unna noen vanlige feiltolkninger, slik at naturfaglæreren (og andre

42

Bedre Skole nr. 3 ■

2014