Bedre skole nr. 4 -2016

for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskolen i Bergen oppsummert den erfaringsbaserte kunn- skapen om samme tema. Dette har resultert i to rapporter, en systematisk kunnskapsoversikt (Lil- lejord mfl. 2016) og en beskrivelse av anerkjent god praksis i norske ungdomsskoler (Tjomsland mfl. 2016). I tillegg har Norges idrettshøgskole (NIH) skrevet en synteserapport som sammenfat- ter forskningskunnskapen og den erfaringsbaserte kunnskapen (Kolle mfl. 2016). Med utgangspunkt i den samlede kunnskapen i synteserapporten har Norges idrettshøgskole utviklet to modeller som skal prøves ut i norske ungdomsskoler og forskes på. Den ene modellen er en tradisjonell utprøving av hva man kan oppnå ved å innføre mer fysisk aktivitet i skolen. Her skal det altså måles ommer kroppsøving eller aktivitet i friminutt og andre fag enn kroppsøving har ef- fekt på elevenes fysiske og psykiske helse, deres læringsmiljø og læringsutbytte. Den andre model- len har et mer pedagogisk design og forutsetter at elevene er aktivt med på å velge aktiviteter, orga- nisere aktivitetene og gjennomføre dem. Målet er at de skal være mer fysisk aktive, men de skal altså selv velge middelet. En annen forutsetning i modellen er at elevene skal være aktive sammen . Antakelsen er at de sosiale innslagene i den fysiske aktiviteten kan motivere flere til å delta og til å holde ut. Forskningen skal gjennomføres som randomi- serte kontrollerte forsøk (RCT), en metode som er mye brukt i helseforskning. Det går for å være den aller beste metoden når målet er å finne effekt av et tiltak. Den kan for eksempel brukes til å finne effekt (og bivirkninger) av medikamenter og effekt av nye behandlingsmetoder. I randomiserte kon- trollerte forsøk velger forskerne ut en eller flere forsøksgrupper og en eller flere kontrollgrupper. Mens forsøksgruppen prøver ut et tiltak (somman vil måle effekten av), skal kontrollgruppen ideelt sett fortsette som før. En systematisk kunnskapsoversikt I oppdraget fra Utdanningsdirektoratet ble Kunn­ skapssenter for utdanning bedt om å utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt som svarte på følgende spørsmål:

fakta : Cluster randomisert kontrollert studie En cluster randomisert kontrollert studie (RCT) er en type studie hvor grupper av individer (f.eks. skoler) i motsetning til enkelt- individer, er randomisert (tilfeldig utvalgt). Randomiserte kontrollerte studier representerer en ekte ekspe- rimentell design der utvalget av forsøkspersoner (eller forsøks- skoler) fordeles tilfeldig på en eksperiment- og en kontrollgruppe. Randomiserte kontrollerte forsøk regnes som gullstandarden for studier av årsakssammenhenger, og har mulighet for å påvise effekt (blir derfor iblant benevnt som effektstudier).

Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens lærings- miljø? Arbeidet med en systematisk kunnskapsoversikt kjennetegnes av systematikk og transparens i hele prosessen fra søk etter forskningslitteratur til sammenstilling av studiene. Systematiske søk sikrer at all forskning som er publisert i et visst tidsrom (i dette arbeidet fra 1. januar 2010) og som er relevant for kunnskapsoversiktens forsknings- spørsmål, blir fanget opp. Flere forskere vurderer studienes kvalitet og relevans, og det er de beste og mest relevante artiklene som blir inkludert for endelig analyse. I denne systematiske kunnskaps- oversikten er 30 studier inkluderte. I gjennomgangen av studier viste det seg, som nevnt i innledningen, at mens det er svært mange som har undersøkt fysisk aktivitet blant barn, er det atskillig færre som har undersøkt effekt av fy- sisk aktivitet blant ungdom – og enda færre som spesifikt har undersøkt ungdomsskolen. I mange studier deltar både barn og unge, det vil si at inter- vensjonen inkluderer deltakere for eksempel fra 6 til 16 år. For å kunne besvare forskningsspørsmålet på en god måte har derfor Kunnskapssenter for utdanning også inkludert studier som har un- dersøkt effekt av fysisk aktivitet blant barn. Når skoler skal prøve ut tiltak med fysisk aktivitet, blir det viktig å ta hensyn til at barn og unge har

13

Bedre Skole nr. 4 ■

2016