Bedre skole nr. 4 -2016

ulike oppfatninger om hva som er interessante aktiviteter og hva som motiverer dem til å delta i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet og fysisk helse Kunnskapsoversikten har altså undersøkt fire te- maområder: Fysisk helse, psykisk helse, lærings- miljø og læringsutbytte. Blant disse fire temaene er det bare mulig å finne effekt av fysisk aktivitet på fysisk helse. Studiene finner at fysisk aktivitet kan føre til redusert kroppsmasseindeks (KMI), kroppsfett, lavere blodtrykk og forbedret benkva- litet. I tillegg forbedrer fysisk aktivitet utholdenhet og fysisk form. Det er flere forklaringer på hvorfor studiene kan påvise at fysisk aktivitet har effekt på fysisk helse. For eksempel er det mulig å måle både blodtrykk, vekt, livvidde osv. En annen viktig forklaring er at de fleste av disse studiene holder meget høy forskningskvalitet og er utformet slik at de kan måle effekt, det vil si de er randomiserte kontrollerte studier. Fysisk aktivitet og psykisk helse Psykisk helse skiller seg fra fysisk helse ved at det er vanskelig å måle . De aller fleste studiene i denne kategorien har spurt elevene om deres opplevelse av angst, depresjon og stress – eller hvor fornøyde de er med livet på en skala fra lite til svært fornøyd. Det er altså selvrapporterte data. Disse studiene viser en viss sammenheng mellom det å sitte i ro og angst og depresjon. De gir en indikasjon på at fysisk aktivitet kan forebygge psykiske lidelser, men viser likevel ikke en direkte sammenheng mellom manglende fysisk aktivitet og depresjon. Basert på studienes funn er det vanskelig å kon- kludere med om det er den fysiske aktiviteten i seg selv som gir utslag, eller om det er forhold rundt den fysiske aktiviteten (sosialt samvær med jevnaldrende eller voksne osv.) som har betydning for at elever som er fysisk aktive, opplever å ha det bedre. Fysisk aktivitet og læringsutbytte Studiene som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet på læringsutbytte, bruker ulike mål på læringsutbytte. Noen bruker elevenes karakte­ rer, andre bruker standardiserte tester og prø- ver (på nasjonalt eller regionalt nivå), noen

bruker lærer-rapporterte skjema og noen velger karaktergjennomsnitt fra nasjonal eksamen. I alle studier som undersøker effekt av fysisk aktivitet på elevenes læring, er det snakk om den delen av elevenes læringsutbytte som kan måles eller gjøres målbart. Det er en utbredt oppfatning at fysisk aktivitet har effekt på elevenes læringsutbytte. Kunnskapssenteret har imidlertid ikke klart å identifisere studier som støtter en slik antakelse. Noen studier viser antydninger til sammenheng (korrelasjon) mellom mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen (i form av aktivitetspauser, fysisk aktiv læring, økt antall timer i kroppsøvingsfag osv.) og en viss forbedring av elevenes karakterer. Dette gjelder imidlertid bare visse intensitetsni- våer av fysisk aktivitet og bare for visse grupper elever. Samtidig viser andre studier ingen sam- menheng mellom fysisk aktivitet og de samme variablene. Det er imidlertid ingen studier som viser at fysisk aktivitet har negativ betydning for elevenes læringsutbytte, noe som tyder på at det kan være en god idé å legge inn aktivitetspauser i undervisningen for å skape variasjon – eller å la elevene være aktive mens de arbeider med faglige spørsmål. Fysisk aktivitet og læringsmiljø Svært få studier har undersøkt sammenhenger mellom fysisk aktivitet og læringsmiljø, altså hvor- dan elevene trives, deres holdninger til skolen og hvordan de opplever sosiale relasjoner til andre elever og lærere. Heller ikke her er det mulig å konkludere entydig. Én studie viser at fysisk akti- vitet i friminuttene styrker de sosiale relasjonene og øker trivselen, men kun for noen grupper (for yngre jenter, men ikke eldre jenter og ikke for gutter). Ettersom det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner fra de mange hundre studiene som er gjennomgått, har Kunnskapssenter for utdan- ning gjennomført en konfigurativ syntese av de 30 inkluderte studiene. Det vil si at studiene ble lest på tvers for å avdekke gjennomgående trekk i studiene. I dette arbeidet ble det identifisert noen mønstre som gir informasjon om forutsetninger for vellykkede tiltak med fysisk aktivitet. Dels handler disse forutsetningene om implementering av tiltak og dels om type fysisk aktivitet.

14

Bedre Skole nr. 4 ■

2016