Bedre skole nr. 4 -2016

Forutsetninger for vellykket implementering Når skoler skal innføre tiltak som har til hensikt å øke elevenes fysiske aktivitet i løpet av skole- dagen, må tiltaket ha støtte fra alle de som på en eller annen måte blir involvert i satsingen, det vil si elever, lærere, skoleledere, andre ansatte, foreldre osv. Tiltaket må være bredt forankret, for eksempel ved at alle blir involvert i spørsmål om utforming, gjennomføring og evaluering. At alle føler eierskap og tror på tiltaket, øker sannsyn- ligheten for god implementering. I tillegg må de som skal lede aktivitetene, ha nødvendig kunnskap og kompetanse, og de må få opplæring og veiled- ning slik at de vet hva de skal gjøre for at tiltaket skal lykkes. Forskningen viser at tiltak med fysisk aktivitet må planlegges grundig og gjennomføres planmessig om de skal lykkes. Når tiltak mislykkes, skyldes det ofte at man ikke har arbeidet grundig nok med implementeringen. For at tiltak i skolen skal lykkes må den fysiske aktiviteten også tilpasses elevene. Det som virker for én gruppe elever, virker ikke nødvendigvis for en annen. Det vil si at aktiviteter må ta hensyn til alder, kjønn, interesse, forutsetninger osv. Et interessant funn i den konfigurative syntesen er at tiltak med fysisk aktivitet som også ivaretar sosiale relasjoner ser ut til å ha bedre forutsetninger for å lykkes. Den store politiske interessen for fysisk akti- vitet øker forventningene til hva man kan oppnå med mer fysisk aktivitet i skolen. Den systema- tiske kunnskapsoversikten viser at fysisk aktivitet gir bedre fysisk helse. Selv om det er vanskelig å finne effekt av fysisk aktivitet på psykisk helse, læringsutbytte og læringsmiljø, betyr det ikke at det ikke er noen sammenheng mellom fysisk aktivitet og disse variablene. Fysisk aktivitet er uansett bedre enn inaktivitet og stillesitting. Som vi har vist i denne artikkelen, forventer helse- og utdanningsmyndighetene at skolene gjør en innsats for å bedre folkehelsen. Mange skoler er allerede i gang med en mer aktiv skoledag og ASK- prosjektet i Sogndal viser hvordan det lar seg gjøre å kombinere aktivitet og læring i fag. Utdannings- direktoratets prosjekt vil gi alle skoler som ønsker å introdusere mer elevaktivitet i skolehverdagen mange ideer til utprøving.

NOTER 1 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Frem- skrittspartiet https://www.regjeringen.no/contentassets/ a93b067d9b604c5a82bd3b5590096f74/plattform.pdf 2 Beskrivelse av HOPP-prosjektet på https://www.horten. kommune.no/omrader/oppvekst/hopp-helsefremmen- de-oppvekst/

litteratur Kolle, E., Säfvenbom, R., Ekelund, U., Solberg, R., Grydeland, M., Anderssen, S. A., Steene-Johannessen, J. (2016). Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Kunnskapsoversikt. Norges idrettshøgskole Lillejord, S., Vågan, A., Johansson, L., Børte, K. & Ruud, E. (2016). Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo. Kunnskapssenter for utdanning. Tjomsland, H., Odberg, A-H. & Leversen, I. (2016). Utprøving og evalu- ering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Erfaringso- versikt. Bergen. Nasjonalt senter for mat og helse. Grydland M. (2013) School-based obesity prevention in Norway. Correlates of weight status and intervention effects on physical activity and body compo- sition. The Health in Adolescents Study (HEIA). PhD-avhandling, Norges idrettshøgskole. Mjaavatn, P.E. & Gundersen, K.Aa. (2005) Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling. Akilles forlag. Resland m.fl. (2015) Active Smarter Kids (ASK): Rationale and design of a cluster-randomized controlled trial investigating the effects of daily physical activity on children’s academic performance and risk factors for non-commu- nicable diseases. BMC Public Health, 15 :709. DOI 10.1186/s12889-015-2049-y. NOU 2014:7 (2014). Elevenes læring i fremtidens skole– Et kunnskapsgrunnlag . Oslo. Kunnskapsdepartementet. NOU 2015:8 (2015). Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser . Oslo. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 16 (2006-2007).(2007) … og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring . Oslo. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 22 (2010–2011) (2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Oslo. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 16 (2002–2003) (2003). Resept for et sunnere Norge. Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009 (2004). Sammen for fysisk aktivitet. Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet.

Lotta Johansson arbeider som forsker på Kunn- skapssenter for utdanning, og har doktorgrad i pedagogikk fra Lunds universitet i Sverige. Hun har tidligere blant annet jobbet på lærerutdanningen på Høgskolen i Sør-Øst Norge. Sølvi Lillejord er direktør ved Kunnskapssenter for utdanning, og professor i pedagogikk. Hun har tidligere vært instituttleder ved Institutt for lærerut- danning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og professor ved Universitetet i Bergen. Lillejord har også bakgrunn som skoleleder og lærer og har publisert en lang rekke bøker og artikler.

15

Bedre Skole nr. 4 ■

2016