Bedre skole nr. 4 -2016

Utvalget er hentet fra skoler som scorer omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder skole- bidragsindikator og som henter inn elever med middels gjennomsnittskarakterer fra grunnskolen. Ettersom vi har brakt i erfaring at utfordringene med å lede elevgrupper i klasserom der elevene sitter med hver sin datamaskin med full internett- tilgang er nokså forskjellige ved skoler som har elever med høye inntakspoeng, tør vi ikke hevde at disse målene som viser hvordan lærere ved slike skoler opplever mestring i undervisningen, er representative for norske videregående skoler. Her trengs det mer forskning basert på utvalg av skoler der elever gjennomgående har høy skole- motivasjon og skoler der elever ofte har lav sko- lemotivasjon i teknologitette læringsomgivelser. Våre målinger har strengt talt bare gyldighet for de tre skolene som inngår i utvalget, men vi tror at vår undersøkelse gir indikasjoner på hvordan lærere opplever mestringsforventninger og lig- nende på videregående skoler som plasserer seg i midtsjiktet av elevprestasjoner. De tre skolene har ingen forhistorie med IKT-støttet undervisning før ordningen med en PC per elev ble en realitet. Vi vet for lite om bruk av IKT i ulik kontekst Det finnes indikasjoner på at skoler som satser sterkt på IKT-støttet undervisning, tiltrekker seg lærere som har spesiell interesse for tekno- logistøttet undervisning. Seleksjonseffekter i læreres valg av arbeidssted er dokumentert, og våre beregninger har derfor neppe gyldighet for skoler med dominans av denne typen lærere. Vi- dere bør denne forskningen følges opp av studier ved andre programmer enn studieforberedende program. For eksempel virker det plausibelt at elever på yrkesforberedende programmer utviser andre måter å vise gjenstridighet på enn elever på studieforberedende programmer. Ikke minst kan dette avhenge av hvilket fag lærerne underviser i. Vår analyse forklarer noe av variansen i de av- hengige variabler, men ikke all varians. Det hører med til framtidig forskning å bygge ut analyser av større datasett som gir muligheter for analyse av den betydning skolefag og programtype og ulike typer av elevgrupper har. Utfordringene i det teknologitette klasserom skaper et press på lærere når for eksempel forrige

fakta : Funnene omtalt er en del av prosjektet Learning in the 21st century: Capitalizing on students’ digital strengths; compensating for desired capabilities . Formålet med prosjektet er å studere hvilke muligheter og begrensninger anvendelse av IKT i skolen gir.

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier: «Det krever god klasseledelse og veldig klare regler for hvordan man bruker PC på skolen. Det er opp til læreren og skolen å sørge for at det finnes» (Nil- sen, 2011). En naturlig slutning av et slikt utsagn er at den som mislykkes, rett og slett ikke er god nok. Dersom læreres mestring av klasseledelse og undervisning er kontekstavhengig, er det ikke gunstig at ansvarlige politikere uttaler seg på denne måten. Derfor trenger vi også mer forskning om kontekstens betydning. Vi trenger også mer forskning som gir norma- tivt pregede slutninger om hvordan lærere bedre kan lykkes med klasseledelse og undervisning. Vektlegging av praktisk erfaring og kunnskap er negativt assosiert med mestringsforventninger til undervisning og positivt assosiert med stress, konflikt og tilkortkommenhet. Lærere trenger bedre ledelsesverktøy I en annen artikkel har vi forsøkt å dedusere undervisningsimplikasjoner av det vi mener er

39

Bedre Skole nr. 4 ■

2016