Bedre skole nr. 4 -2016
forskningsbasert kunnskap for undervisning og læring i teknologitette læringsomgivelser (Elstad, Arnesen og Christophersen, 2016). Det er belegg for å si at selv subtile forskjeller i den fysiske set- ting for interaksjon mellom lærer og elever og vilkårene for lærerens maktutøvelse (datamas- kiner med internett-tilgang for alle elever, inn- skjerping av sluttvurderingsprinsippet og fjerning av fraværstak er eksempler fra årene 2007-2014) kan ha betydning for påvirkningsmulighetene en lærer har. Skal lærere lykkes i påvirkningsarbeid som fremmer elevers læring i det teknologitette klasserom, trenger lærere adekvate ledelsesverk- tøy. Lærerne kan bruke programvare som gjør det mulig å se hvilke sider elevene bruker. Det kan gi læreren mulighet til å blokkere tilgang til ikke-faglig aktivitet dersom dette gjentas. Det har vært for liten bevissthet om dette. Vi trenger mer kunnskap om verktøyenes betydning. Andre typer verktøy kan bidra til elevers selvdisiplin, uten at elevene blir fullstendig overstyrt; et overdrevent kontrollregime vil stå i spenningsforhold til unge menneskers ønske om en viss grad av selvbestem- melse. Når en bilfører kjører bil i en skarp sving der det har vært ulykker, har gjerne veimyndig- hetene lagt inn riller i asfalten. Når bilen rister, demper bilføreren farten. Det er fortsatt bilføreren som bestemmer hvor fort vedkommende kjører, men rillene bidrar til mer fornuftig kjøring (Thaler og Sunstein, 2008). På samme måte kan man vur- dere å innarbeide mekanismer som varsler eleven når man er inne på ikke-faglig bruk. Skolene kan korrigere for eksempel uvettig bruk av Facebook på skolen ved at skjermen blinker etter 1 minutt på Facebook. Vi trenger mer forskning om hva som kan styrke vettig bruk av teknologi og dempe uvettig bruk av teknologi.
litteratur Anderson, J.R. (1982). Acquisition of cognitive skill. Psychological review, 89(4), 369. Elstad, E. Arnesen, T. and Christophersen, K.A. (2016). What ex- plains pupils’ perceived motivational conflict between academic work and off-task behaviour in technology-rich classrooms? I: E. Elstad (2016). Digital expectations and experiences in education. Rotterdam/ Boston /Taipei: Sense Publishers. (pp. 59-75). Hattie, J. (2015). The Politics of Distraction.
Eyvind Elstad er professor ved Institutt for lærer- utdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han leder en forskergruppe ved navn TEPEC og er involvert i forskning om læreres profesjonelle utvik- ling og styringsformer i utdanningssektoren. Elstad har sammen med en rekke utdanningsforskere nylig utgitt to bøker om utdanningsteknologi i skolen: Digital expectations and experiences in education og Educational Technology and Polycontextual Bridging (begge bøkene på Sense Publishers) Knut-Andreas Christophersen er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og underviser i forskningsmetode, statistisk analyse og databehandling. Han har samarbeidet med Eyvind Elstad på flere skoleprosjekter.
40
Bedre Skole nr. 4 ■
2016
Made with FlippingBook