Bedre skole nr. 4 -2016

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Elevundersøkelsen – ikke bare en konkurranse med naboskolen

■■ av roger andre federici , joakim caspersen , christian wendelborg og melina røe

Elevundersøkelsen har et potensial for å bli brukt på mange andre måter enn det som er vanlig i dag. Ved å studere sammenhenger mellom ulike aspekter ved lærings- miljøet, kan man få viktig informasjon om hva som virker på elevenes motivasjon, innsats og mestring.

Når resultatene fra Elevundersøkelsen blir gjort tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet sine hjem- mesider, er mediene raske til å gjengi tallene, gjerne med dramatiske overskrifter. Man kan lett få inntrykk av at hovedformålet med undersø- kelsen er å gjøre sammenligninger av naboskoler basert på gjennomsnitt eller å bruke tallene til å identifisere den «beste» eller «verste» skolen i kommunen. Et viktigere formål med Elevunder- søkelsen er imidlertid å gi elevene en mulighet til å uttale seg om eget læringsmiljø, læring og trivsel på skolen. Sammen med de andre delene av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet 1

skal undersøkelsen brukes som utgangspunkt for sentral og lokal skoleutvikling. Selv om mange skoleeiere, skoleledere og lærere bruker resulta- tene fra Elevundersøkelsen i kvalitetsutviklings- arbeidet, tror vi likevel at det finnes et ubrukt potensial gjemt i dette omfattende materialet, som kan være med på å gjøre Elevundersøkelsen til et enda bedre verktøy i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Men for å få til dette må det gjøres en jobb for å synliggjøre de ulike mulighetene som ligger i undersøkelsen. I denne artikkelen ønsker vi å vise hvordan

41

Bedre Skole nr. 4 ■

2016