Bedre skole nr. 4 -2016

opplevelse av vurdering for læring . Vurdering for læring kan defineres som «enhver vurdering som i sin utforming og gjennomføring primært foku- serer på å fremme elevenes læring» (Black, Har- rison, Lee, Marshall, &Wiliam, 2004). Vurdering for læring kan også eksemplifiseres ved å se på de fire prinsippene for god underveisvurdering som beskrives i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring (2010-2014)». Oppsummert handler disse om at elevene skal forstå læringsmålene og forventningene som stilles til dem, at de får tilbakemeldinger på prestasjoner underveis, får innspill til hvordan de kan forbedre seg, og at de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (Utdannings- direktoratet, 2010). Gjennom disse prinsippene får elevene informasjon som kan brukes til å justere egen læring, samt at undervisningsopplegg kan endres underveis. Spørsmålene til elevene I undersøkelsen blir elevene 2 bedt om å respon- dere på tre spørsmål/utsagn om emosjonell støtte og regning , og fire spørsmål/utsagn om vurdering for læring . Elevene ble bedt om å vurdere disse på en skala fra 1–5 (for utdyping, se Wendelborg, Røe, Federici, & Caspersen, 2015). Eksempel på spørsmål om emosjonell støtte er «Opplever du at lærerne bryr seg om deg?». Eksempler på utsagn om regning er «På skolen bruker vi reg- ning i flere fag enn i matematikk». Vurdering for læring ble registrert med spørsmål som «Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?» og «Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes?». Reliabiliteten, eller påliteligheten av svarene som elevene ga, ble målt ved bruk av Cronbachs Alpha. Dette tallet går fra 0 til 1 og viser i hvilken grad svarene til elevene er konsistente når spørsmål om samme sak blir stilt flere ganger og på ulike måter. Tall over .70 regnes som aksep- tabelt. Reliabiliteten for de ulike temaene det ble stilt spørsmål om var henholdsvis .87, .87 og .84. Reliabiliteten er altså tilfredsstillende. Spørsmålene om elevenes opplevelse av vik- tighet og relevans av skolearbeid, motivasjon og

opplevd mestring ble registrert med tre spørsmål/ utsagn hver. Elevene fikk presentert to utsagn om deres innsats. For å undersøke elevenes meninger om viktighet og relevans av skolearbeidet, ble de blant annet stilt spørsmål om de opplever det faglige arbeidet som nyttig for fremtidig karriere. Eksempel på utsagn er: «Det meste jeg lærer på skolen, vil jeg få nytte av senere i livet». Elevenes motivasjon ble registrert ved å stille spørsmål om hvorvidt de er «interessert i å lære på skolen» og hvor godt de «liker skolearbeidet». Eksempel på spørsmål om innsats er «Når jeg arbeider med skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om det jeg skal lære er vanskelig». For å registrere elevenes opplevelse av å mestre skolearbeidet ble de bedt om å ta stilling til spørsmål som: «Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene?». Reliabiliteten var .85, .77, .72 og .74, og dermed akseptabel. Resultater Tabell 1 viser gjennomsnittene for spørsmålene, gruppert på ungdomstrinn og videregående. Det ser ikke ut til å være store forskjeller mellom trin- nene, men det er antydninger til små forskjeller av betydning når det gjelder vurdering for læring og regning. Generelt ligger elevenes svar nær 4 (på en skala fra 1-5), med unntak av regning , hvor gjen- nomsnittet ligger rundt 3 – altså midt på treet. På spørsmål om regning finner man også den største variasjonen (standardavvik) i svarene til elevene. Det betyr at på disse spørsmålene svarer elevene variert, noen opplever at skolen eller klassen i høy grad jobber med grunnleggende ferdigheter i regning, mens andre opplever dette i liten grad. Dersom standardavviket hadde vært mindre, ville det ha betydd at alle elevenes svar hadde vært «nærmere» gjennomsnittet. Tabell 2 viser korrelasjonene, altså sammenhen- gene, mellom de ulike variablene i undersøkel- sen. Korrelasjonskoeffisienten kan ha verdier fra -1 til +1. Høye, positive korrelasjoner illustrerer sterke sammenhenger mellom hvordan elevene svarer på de ulike temaene. Negative korrelasjoner

43

Bedre Skole nr. 4 ■

2016