Bedre skole nr. 4 -2016

Tabell 2: Korrelasjoner (sammenhenger) og deskriptiv statistikk. Variabel 1 2 3

4

5

6

7

8

9

1. Emosjonell støtte

-

2. Regning

.290

-

3. Vurdering for læring 4. Relevans av skolearbeid

.580 .382

-

.453 .365 .458

-

5. Motivasjon

.508 .325 .436 .561

-

6. Innsats

.432 .283 .364 .433 .622

-

7. Mestringserfaring 8. Klasse (8. til Vg2)

.438 .259 .420 .331

.480 .531

-

-.152 -.161 -.030 -.151

-.166 -.191 -.084 -.162 -.080

-

9. Kjønn

-.113 .019 .033 .077 -.042 .009

-

Svarskala

1-5

1-5

1-5

1-5

1-5

1-5

1-5 8-13

0/1

Gjennomsnitt Standardavvik

4.07 3.00 3.80 3.85 3.68 4.01

3.96

- -

-

.76 .97 - Merk. Gutter = 0, jenter = 1. Alle korrelasjonene er signifikante p < .001. Korrelasjonskoeffisienten kan ha verdier fra -1 til +1. Høye korrelasjoner illustrerer sterke relasjoner mellom områdene og omvendt. Negative korrelasjoner illustrerer en negativ relasjon. For eksempel: Elever som skårer høyt på emosjonell støtte, tenderer til å skåre høyt på vurdering for læring (.580). .82 .92 .80 .86 .67

illustrerer en negativ sammenheng – svarer de høyt på det ene spørsmålet, svarer de lavt på det andre. Vi ser blant annet at de tre aspektene ved læringsmiljøet har en svak til moderat sammen- heng seg imellom (fra .29 til .58). Dette viser for eksempel at de elevene som svarer høyt på emo- sjonell støtte også tenderer til å svare høyt på vur- dering for læring . Det er svake til moderate sam- menhenger også mellom relevans av skolearbeid, motivasjon, innsats og mestringserfaring . Generelt er den svakeste sammenhengen mellom regning og de andre spørsmålene. Legg også merke til at alder og kjønn er inkludert i analysen. For alder viser tallet at det er en svak tendens til at elevenes svar synker noe i takt med alder. Sammenhengene mellom kjønn og de øvrige spørsmålene er svake, men betyr at gutter svarer noe høyere enn jenter, spesielt når det gjelder regning og vurdering for læring .

(SEM-analyse). Her har vi latt lærer–elev-rela- sjonen, regning og vurdering for læring predikere elevenes opplevelse av relevans av skolearbeid, motivasjon, innsats og mestringserfaring. Figu- ren leses fra venstre mot høyre, og det betyr at vi tenker oss at de tre aspektene i læringsmiljøet påvirker eksempelvis elevenes motivasjon. Tallene kan leses på tilsvarende måte som korrelasjons- koeffisienten og går fra -1 til +1. Merk at tallene viser separate analyser for ungdomstrinn/videre- gående trinn (f.eks. .30/.18). For sammenhengen mellom emosjonell støtte og elevenes opplevelse av relevans av skolearbeidet, betyr dette at det er en sterkere sammenheng mellom disse for elevene i ungdomsskolen, enn for elevene i videregående. Merk at analysen skiller seg fra analysen i Tabell 2 ved at betydningen av de andre temaene i model- len er kontrollert for. Med dette menes at man tar høyde for hvordan elevene svarer på alle de andre spørsmålene, før man regner ut hvor sterk sammenhengen er mellom dem.

Figur 1 viser resultatet av en såkalt sti-analyse

44

Bedre Skole nr. 4 ■

2016