Bedre skole nr. 4 -2016

RELEVANS SKOLEARBEID

.46/.48

.30/.18

EMOSJONELL STØTTE

.31/.32

MOTIVASJON

.09/.15

.33/.27

.21/.21

-.06/-.15

.68/.64

REGNING

.86/.92

MESTRINGS- ERFARING

.25/.29

.45/.34

.21/.23

VURDERING FOR LÆRING

INNSATS

Figur 1: Sammenhenger mellom emosjonell støtte, grunnleggende ferdigheter i regning, vurdering for læring og elevens opplevelse av relevans av skolearbeidet, motivasjon, innsats og mestringserfaring. Tallene kan leses på tilsvarende måte som korrelasjonskoeffisienten og går fra -1 til +1 og viser separate analyser for ungdomstrinn/videregående trinn (f.eks. .30/.18 på emosjonell støtte). For sammenhengen mellom emosjonell støtte og elevenes opplevelse av relevans av skolearbeidet, betyr dette at det er en sterkere sammenheng mellom disse for elevene i ungdomsskolen, enn for elevene i videregående.

En mer nyansert bruk av Elevundersøkelsen Å sammenligne resultater i form av gjennomsnitt og fordelinger mellom skoler, mellom trinn og opp mot nasjonale resultater, kan være både en nyttig og informativ øvelse. Samtidig gir Elev- undersøkelsen også muligheter for mer komplekse analyser. I vårt eksempel ser vi ikke på skolenivå, men sammenligner ungdomstrinnet og videregå- ende. En slik analyse kan gi nyttig informasjon, for eksempel om elevenes motivasjon, og om denne synker eller øker i takt med alder. Resultatene viser (Tabell 1) at det er små forskjeller i hvordan elevene på ungdomstrinnet og i videregående vurderer de tre aspektene av læringsmiljøet, samt i hvordan de vurderer relevans, motivasjon, inn- sats og mestring. Det er likevel forskjeller mellom elevene i hvordan de opplever at grunnleggende ferdigheter i regning og vurdering for læring vekt- legges. Det samlede gjennomsnittet for regning er også noe lavere enn hvordan elevene svarer på for eksempel grunnleggende ferdigheter i lesing

(3.6) og skriving (3.4) i Elevundersøkelsen 2014. Dersom dette var tall for en enkeltskole, ville man kanskje stilt spørsmål om hvorfor det er sånn eller slik. Vi tror mange skoleeiere, skoleledere og lærere vet, eller tror de vet, hvorfor resultatene blir som de blir – og justerer den videre kursen deretter. Planlegging og avgjørelser basert på gjennomsnitt kan i mange tilfeller være vel og bra, men skolene kan få et enda bedre bilde av læringsmiljøet ved å se på sammenhengene mellom spørsmålene som blir stilt i Elevundersøkelsen. Slike analyser vil kunne bidra til å kartlegge hvilke elementer i læringsmiljøet som fremmer elevenes interesse for skolearbeid og hvilke som fremmer motivasjon. Vi skal avslutningsvis komme tilbake til hva som må til for at dette skal kunne skje. I vår modell viser tallene at vektlegging av grunnleggende ferdigheter i regning på tvers av fag, har betydning for elevenes opplevelse av relevans av skolearbeid. Det er altså slik at de elevene som oppgir at lærerne knytter regning

45

Bedre Skole nr. 4 ■

2016