Bedre skole nr. 4 -2016

til tverrfaglige problemstillinger og eksempler, også svarer høyere på opplevd nytteverdi av det å arbeide med fagene på skolen. Dette gjelder både «her og nå» og relatert til elevenes tanker om fremtidig arbeid og karriere. Videre i modellen ser man at en naturlig konsekvens av dette er at det får betydning for elevenes motivasjon og innsats. Det at elevene ser nytteverdien av en aktivitet, øker også motivasjonen for å engasjere seg i den. Om- satt til praksis kan det bety, ikke overraskende, at skoler og lærere kan fremme elevenes lærelyst og motivasjon gjennom praktiske, virkelighetsnære og tverrfaglige aktiviteter. Analyser av sammen- henger mellom spørsmål i Elevundersøkelsen kan bidra til å avdekke hvor skolen står i dette arbeidet. En annen fordel med å se på sammenhenger, er at relativt få spørsmål kan inkluderes i en analyse, men likevel gi mye informasjon. For eksempel er et annet interessant funn i vår modell den relativt sterke sammenhengen mellom emosjonell støtte og vurdering for læring (.68/.64). Denne sammen- hengen kan forstås som at elever som opplever høy grad av støtte, også opplever at lærerne imple- menterer vurdering for læring i undervisningen. Dersom man skal forsøke å fortolke dette, kan en mulig forklaring være at elever som føler at lærerne legger til rette for å være delaktig i egen vurdering og egen læringsprosess, også tolker dette som at lærerne bryr seg om dem og respek- terer dem. I tillegg kan man lese ut av modellen at både emosjonell støtte og vurdering for læring har betydning for elevens motivasjon, innsats og opp- levelse av relevans av skolearbeidet. For praksis betyr dette at lærere kan fremme elevenes oppfat- ning av at skolearbeid er nyttig og viktig gjennom å være emosjonelt støttende, involverende når det settes læringsmål, samt ved å gi tilbakemeldinger på prestasjoner underveis. Som et siste eksempel vil vi kort peke på sam- menhengen mellom vurdering for læring og elev- enes mestringserfaringer. Denne sammenhengen er ikke spesielt sterk, men heller ikke svak nok til å betraktes som ubetydelig. En tolkning av hvorfor vurdering for læring fremmer elevenes mest- ringserfaringer kan være at lærere som involverer elevene, gir veiledning og konkret tilbakemelding,

fungerer sommodeller eller informasjonskanaler som øker elevenes mestringsforventninger for skolearbeid, altså troen på at de skal klare opp- gaver og aktiviteter på skolen. Forskning viser at økte mestringsforventninger øker sannsynligheten for faktisk mestring – som deretter gir elevene po- sitive mestringserfaringer (Bandura, 1997). Ved å få illustrert sammenhengene får vi informasjon om at vurdering for læring sannsynligvis bidrar til at elevene mestrer skolearbeidet, i tillegg til at det fremmer opplevelse av relevans, motivasjon og innsats. Dersom skolen iverksetter en lokal satsing på vurdering for læring på bakgrunn av «svakt» resultat, kunne man undersøkt om en slik satsning hadde gitt utslag i sterkere sammenhenger neste år. Dette er informasjon som vi ikke hadde fått dersom vi kun hadde studert gjennomsnittet for den enkelte skole. Avslutning I denne artikkelen har vi forsøkt å illustrere hvordan Elevundersøkelsen kan brukes på andre måter enn det vi tror er vanlig praksis. At sko- lene selv skal gjøre tilsvarende analyser er nok urealistisk, men det er mulig å lage løsninger som gjør at tilsvarende eller lignende modeller av sammenhenger kan bli generert og presentert på Skoleporten. Elevundersøkelsen har utvilsomt et stort potensial som kan bli utnyttet bedre. Ved å studere for eksempel sammenhenger kan skolene få mer detaljert og systematisk informasjon om hvordan elevenes opplevelser av ulike aspekter av læringsmiljøet henger sammen med viktige fakto- rer som motivasjon, innsats og mestring. Vi tror at slike modeller kan gi innspill til hvordan man kan tenke når man arbeider med å videreutvikle skolens undervisningsmetoder eller pedagogiske plattform. En slik bruk av Elevundersøkelsen krever tek- nologisk tilrettelegging, men også en kompetanse i å forstå og fortolke resultatene. I alle spørreun- dersøkelser er det en usikkerhet rundt hvorvidt spørsmålene måler det man ønsker å måle – og dette gjelder også Elevundersøkelsen. Modeller skal fortolkes og leses på bestemte måter, og dette krever en viss teknisk-metodisk kompetanse, og

46

Bedre Skole nr. 4 ■

2016