Bedre skole nr. 4 -2016

BOKESSAY

Om lærerrollen

kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inviterte ekspertgruppen til å gå inn i da han på bakgrunn av læreropprør og uro i skolen utnevnte utvalget sommeren 2015. Selv om vi alle er eksperter på lærerrollen, eller heller nettopp derfor, trengte vi en autoritativ utredning nå. Ti kloke hoder fra forskning og akademia ble bedt om å gi et kunnskapsgrunn- lag til forståelsen av lærerrollen i dag under perspektiv av de endringer rol- len historisk har gjennomgått. Det har blitt en velskrevet, godt dokumentert og strukturert bok på ni kapitler og 250 sider. Jeg må innrømme at da jeg hørte om gruppas sammensetning første gang, så tenkte jeg: jaha, her var mange skarpe og kyndige folk, men også faglige bestemte, tilhørende sine respektive forskningsfelt og disipliner – gadd vite om de klarer å komme fram til en enhet- lig og sammenhengende rapport og med entydige anbefalinger. Det er langt fra alle ekspertgrupper som mestrer det, ofte er rapportene deres mer for antologier å regne, fragmenterte og springende uten sammenbindende analyse. Men når utvalgets rapport, utgitt som bok, nå foreligger, ja, så viser den at utvalget har mestret utfordringen. Selvsagt skin- ner det gjennom her og der at det er et kompromissprodukt, men det går en sammenbindende linje gjennom boken ved at man hele tiden analyserer lærerne som en profesjon under endring. Boken tar for seg reformutviklingen i skolen og lærerutdanning, styring og regulering av lærerollen, rekruttering og lønnsendringer, analyse av lærernes undervisningspraksis, skoleledelse og lærerfellesskapet, og endelig presen- teres en delundersøkelse av lærernes egne oppfatninger av rollen. Hvert en- kelt kapittel gir verdifulle delinnsikter, de kan bygge på egne analyser, eget intervjumateriale eller syntetiserende kunnskapsoversikter. I spenningen mel- lom det som er kalt «profesjonalisering

Ekspertgruppa om lærerrollen: Om lærerrollen

Fagbokforlaget 250 sider

av harald thuen professor i pedagogikk ved høgskolen i lillehammer

Ekspertgruppa om lærerrollen har kommet med sin rapport – i bokform. Her blir den vurdert i et utdannings- historisk perspektiv. Hvordan kan en vekke til live følelsen av et profe- sjonsfellesskap blant lærerne? Hva skjer når lærernes praksis formes av praksis – og hvor ble det av elevene i alt mylderet? «Alle har gått på skolen (…) derfor er jo alle eksperter på hvordan ting skal gjøres på skolen.» Det er en av de intervjuede lærerne som sier dette i lærerrolleut- valgets rapport (s. 199). Alle tør mene noe om lærerrollen, for alle har obser- vert læreren fra skolepulten gjennom en årrekke, og mange har dertil senere foreldreerfaringer å bygge på, de mener å vite hvordan lærerrollen har endret seg over generasjoner. Lærerprofesjo- nen er ikke som andre profesjoner. Der eksempelvis leger og advokater baser sin profesjonsutøvelse på tilbakeholdt og kodet kunnskap eller streng red- skapssertifisering, ligger det til læreren å åpne sitt kunnskapsskrin og gi av alt hva hun har tilegnet seg av kunnskaper og innsikt gjennom tre, fire og snart fem års yrkesutdanning. Slik skal lærerrollen svare til «summen av de forventninger og normer» som er knyttet til lærerens oppgaver og stilling, og her er en rekke interessenter som skal ha sine ønsker oppfylt, men først og fremst skal elev- ens læring, utvikling og dannelse sikres. Det var dette komplekse saksfeltet

ovenfra» (myndighetene) og «profesjo- nalisering innenfra» (lærerne selv), er det ovenfra-perspektivet vi blir klokest på. Under perspektivet fortid–nåtid–fram- tid tegnes et bilde av sammenhenger og spenning mellom forventninger og krav til lærerne, i hovedsak dreier det seg om ytre, formelle forventninger – adminis- trasjonens, styringsregimene og politik- kens forventninger. Ikke uventet lander utvalget på at utviklingen av lærernes profesjonsfellesskap er en forutsetning for styrking av lærerrollen i møte med framtiden. Fortrinnsvis dreier det seg da om tiltak som kan bidra til å styrke en profesjonalisering innenfra: bruk av lærernes fellestid til kvalitativ styrking av undervisningen, styrke teamene på skolen, styrke skoleledernes rolle som faglige mentorer, samarbeid og utvik- ling av profesjonelle arenaer på tvers av skolene, for å nevne noe. Det er gode ideer, ikke nødvendigvis nye, men de er absolutt verdt å videreutvikle. Så langt bokens innhold, la oss se på noen av de tema den bringer opp. I et utdanningshistorisk perspektiv, som er mitt fagfelt, er det mye inter- essant å se nærmere på i utvalgets analyse, jeg velger disse fire temaene:

89

Bedre Skole nr. 4 ■

2016