Bedre skole nr. 4 -2016

Seks perspektiver på læring Boka gir en nyansert og fyldig redegjø- relse for det Säljö har ordnet i seks forsk- ningstradisjoner. Stikkordsmessig kan disse perspektivene eller innfallsvinklene gjengis slik: 1. Behavioristisk teori. Læring observeres som endring i atferd. Spørsmålet om hvilken elevatferd miljøet selekterer og forsterker, står sentralt innenfor denne forskningstradisjonen. 2. Kognitiv teori. Læringsbegrepet benyt- tes i liten grad. Vekten ligger mer på å beskrive hvordan mennesket mottar, behandler og lagrer informasjon. 3. Nevrovitenskapelig perspektiv. Med moderne scanning-teknologi er det mulig å studere hjernens dynamikk når mennesker utfordres med ulike typer oppgaver. Likevel er det stor uenighet om en kan gjøre slutninger fra det en vet om hjernen og til praktisk pedago- gikk. (Jeg kan her tilføye at jeg har lest uttalelser fra en fremtredende hjerne- forsker som advarer pedagoger mot å bry seg om nevrologisk forskning. Han mener de har en tendens til å anvende det for direkte.) 4. Pragmatisk perspektiv. John Deweys (1859-1952) teorier er sentrale i denne tradisjonen. Ut fra et pragmatisk syn på læring, er kunnskap først og fremst noe som kan brukes. Kunnskap utvi- kles og testes gjennom handling. Lev S.Vygotskij (1886-1936) sine studier danner utgangspunktet for denne ret- ningen. Her legges det vekt på å forstå læring som del av den kulturelle og samfunnsmessige situasjonen eleven befinner seg i. 5. Sosiokulturelt perspektiv.

lykkes med de av skolens oppgaver som ikke lar seg måle via tester og skjema (se side 179): «Demokratifostring, likeverd, integrasjon og lignende idealer står fort- satt som mål i læreplanene, men får en stadig svakere stilling når evalueringsre- sultatet evalueres.» Derfor er denne boken meget aktuell nå. Vi står foran en revisjon av den ge- nerelle lærerplanen og oppfølgingen av Ludvigsen-utvalgets innstilling. Hva vil det komme til å stå om læring i det som kommer?

at læring foregår i mange situasjoner, ikke bare i skole og utdanning. Læring som del av det å delta i et praksisfel- lesskap står sentralt. Säljö gir en fyldig og nyansert introduk- sjon til hver av disse seks forskningstra- disjonene. Særlig synes jeg det er inter- essant å lese hans drøftinger av hver av disse retningene. Oversikter over læringsteorier finnes i mange bøker, men en så oppdatert og ny- ansert drøfting som det Säljö presenterer, er sjelden vare. Likevel savner jeg omtale av det som kunne være et 7. perspektiv på læring, nemlig betydningen av kropp og bevegelse som del av det å lære. Dette feltet har oppnådd stor interesse i inter- nasjonal forskning i de senere år. Mer teoretisk enn praktisk Boka er ikke vanskelig å lese, men frem- stillingen er teoretisk. Dette er derfor ikke en bok hvor lærere lett kan hente ideer til sin undervisningspraksis. Derimot kan den trolig være nyttig for dem som vil analysere sin praksis på en grundig måte. Hvis en gruppe lærere bestemte seg for å utforske det positive de får til å skje i klasserommet og motsatt; det de ikke får til å skje, da kan det være at en drøfting ut fra Säljös seks prinsipper, kan- skje kunne gi impulser til verdifull innsikt i egen undervisning. Altså drøfting av en konkret praksis for å gjøre drøftingsresul- tatet praktisk interessant! Etterordet og det oppsummerende kapittel 8 gir inntrykk av at Säljös anlig- gende er å gjøre noe mer enn å levere en lærebok. Jeg leser det som et forsvar for å opprettholde begrepet læring som en sentral dimensjon i diskusjonene om utdanning. Det i en tid hvor begreper som er mer forankret i management-tenkning, byråkrati og politikk stadig vinner større innpass. Blant annet fremhever han læring som en helt nødvendig kategori om en skal

Barn er ikke mini- mennesker med minirettigheter

Siri Søftestad og Øivind Aschjem Hvis klær kunne fortelle Om forståelse og handlekraft i møte med barn utsatt for vold og overgrep Universitetsforlaget 132 sider

av per arneberg seniorrådgiver i utdanningsforbundet

Boka Hvis klær kunne fortelle er en viktig bok. Den får fram hvordan for eksempel bar- nehagelærere og lærere gjennom

relevant kunnskap, mot og holdninger kan utgjøre en forskjell til det bedre i barn og unges liv. Bokas utgangspunkt er utstillingene «Hvis klær kunne fortelle 1 og 2». Utstil- lingene har vært vist rundt om i hele landet. Her vises fram klesplagg, sko og eiendeler til barn som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Til hvert bilde er det knyttet en fortelling,

6. Situert perspektiv. Innenfor denne tra- disjonen gis det oppmerksomhet mot

97

Bedre Skole nr. 4 ■

2016