Første Steg nr. 1 -2016

Barneasylene, som dette i Trondheim fra 1934, er barnehages forløper og ble sett på som et sosialt hjelpetiltak med fokus på omsorg og tilsyn. Foto: Schrøderarkivet/Sverresborg

PEDAGOGISKVERDI I 1956 ble et nytt departement for familie- og forbrukersaker opprettet, og ansvaret for barnehagen ble flyttet dit. Barnehagen ble nå nærmere knyt- tet til familiepolitikken. Det ble nedsatt en ny komité, Lysethkomiteen, som skulle gi en oversikt over virksomheten i daginstitusjonene og samtidig vurdere behovet for utbygging av sektoren. Den gang fantes det 259 daginstitusjoner for barn i Norge. Bare 41 av disse ble drevet av stat eller kommune. Det var plasser til drøyt 7500 barn, hvorav 7000 var mellom tre og sju år. Lysethkomiteen klarte ikke å anslå hvor stort behovet for daginstitusjonsplasser egentlig var. Men den påpekte at sansen for barneha- gens pedagogiske verdi var i vekst blant landets foreldre, og at det jevnt over var lange ventelister for å få plass. HJEMMETS BEHOVFORHJELP Komiteen slo fast at hjemmet og for- eldrene er uerstattelige, men at det moderne samfunn hadde blitt så kom- plekst at familien trengte hjelp i sin oppdragergjerning. Innstillingen bygde

påmangemåter bro over motsetningen mellom Barnevernkomiteens sosiale innretning og Samordningsnemndas mer ensidig pedagogiske vektlegging. Lysethkomiteen tydeliggjorde dermed det som i ettertiden blir kalt barne- hagens sosialpedagogiske tradisjon. LEKLIKEVIKTIGSOMSUNNMAT Barnas behov for jevnaldringslek fri fra trafikkens farer, var en av komite- ens hovedbegrunnelser for opprettelse av daginstitusjoner. Leken ble sågar hevdet å være like viktig som et sunt og riktig sammensatt kosthold. Det ble også understreket at daginstitusjonene kunne hjelpe til for å skape et likere startgrunnlag for barna som begynte i skolen, men komiteen tok aldri til orde for å samordne barnehagenmed skolens virksomhet. De anbefalte at utbygging av sektoren primært måtte bestå av heldagsplasser, for å gi familier med utearbeidende mødre avlastning. FØRSTEDEBATT I STORTINGET I etterkant av Lysethkomiteens innstil- ling fulgte en stortingsmelding, og 21.

november 1962 ble for aller første gang daginstitusjoner for barn debattert som egen sak i Stortinget. Diskusjonen dreide seg primært om utbygging, men det ble også reist et spørsmål somverken hadde blitt behandlet av Lysethkomiteen eller i stortingsmeldingen: «Bør ikke den intensjon som ligger bak skolelovens formålsparagraf, også komme til å bli gjort gjeldende for daginstitusjoner?». Daværende statsråd svarte at det kunne være nyttig om intensjonene med den pedagogiske virksomheten i daginstitusjonene ble klarere uttrykt, men forholdet til skolen ble ikke videre berørt. Først i 2010 fikk barnehagen en formålsparagraf somtydelig korrespon- derer med skolens. Selvmed en gryende nasjonalpolitisk forståelse av at daginstitusjoner for barn også hadde viktige pedagogiske bidrag, ble institusjonene fortsatt regulert under Lov om barnevern. Det skulle ennå gå mer enn ti år før barnehagen fikk sin egen lov. Les del 2: Veien frem mot barnehageloven i Første steg nr. 2 2016.

første steg nr 1 | 2016 | 41