Første Steg nr. 1 -2016

de aller yngste barna (3-4 år), og for- skjellene mellom barna som stammer og barna som ikke stammer ble større når de ble eldre. Resultatene tyder på at barn som begynner å stamme i tidlig barnehagealder, kan vurdere sinmåte å snakke på mer negativt enn barna som ikke stammer.

stammingen sin og påvirkes av dette på en negativ måte så anbefales det at behandling startes opp med en gang (Langevin, Packman, &Onslow, 2010). NEGATIVEKOMMENTARER I Langevin et al. (2010) sin studie viser resultatene fra foreldrerapportering at

skal få råd til hvordan de kan følge med på stammingen, og for at logopeden skal kunne gjøre en løpende vurdering. For- eldrene erfaringmed utviklingen av bar- nets stamming vil gi viktig informasjon når ulike behandlingsmåter vurderes av logoped. IKKEVENTEOGSE Det er viktig at barn som stammer hen- vises til logoped. Man skal ikke «vente og se». Dette gjelder uansett grad av stamming. Forskning viser at barnmed mild form for stamming ikke har større sannsynlighet for å bli kvitt stammin- gen, enn barna med mer alvorlig grad av stamming. Barnehagealderen er den alderen hvor det er størst sannsynlighet for at stamming forsvinner naturlig. Det er også den alderen hvor behandling av stamming er mest effektivt, og hvor vi ser at stammingen kan forsvinne helt etter behandling. Det er derfor veldig viktig at barnehagepersonell har fokus på barns taleflyt, og har en jevnlig dialog med logoped, slik at vi sikrer at vi kan få gitt behandling til de barna somtrenger det. Det er også veldig viktig å lytte til foreldres bekymring. Det viser seg at når foreldre er bekymret for stamming, er det somoftest stamming i talen til barnet og ikke normal ikke-flyt. LITTERATUR Boey , R. A., Van de Heyning, P. H., Wuyts, F. L., Heylen, L., Stoop, R., & De Bodt, M.S. (2009). Awareness and reactions of young stuttering children aged 2–7 years old towards their speech disfluency. Journal of communication disorders, 42 (5), 334–346. doi: 10.1016/j.jcomdis.2009.03.002 Guitar , B. (2014). Stuttering: An integrated approach to its nature and treatment : Lippincott Williams &Wilkins. Guttormsen , L. S., Kefalianos, E., &Næss, K.-A. B. (2015). Communication attitudes in children who stutter: Ameta-analytic review. Journal of Fluency Disorders . Langevin , M., Packman, A., &Onslow, M. (2009). Peer responses to stuttering in the preschool setting. American Journal of Speech-Language Pathology, 18 (3), 264–276. doi: 10.1044/1058-0360 (2009/07-0087) Langevin , M., Packman, A., &Onslow, M. (2010). Parent perceptions of the impact of stuttering on their preschoolers and themselves. Journal of communication disorders, 43 (5), 407–423. Reilly , S., Onslow, M., Packman, A., Cini, E., Conway, L., Ukoumunne, O. C., ... Block, S. (2013). Natural history of stuttering to 4 years of age: A prospective community-based study. Pediatrics, 132 (3), 460–467.

11 prosent av barnehagebarn stammer. Logopeder er avhengige av observante voksne i barnehagen og foreldre for at stamming skal oppdages og behandles. Foto: Fotolia.com

BEVISST STAMMINGEN Det er store forskjeller mellom barna somstammer. Noen vil stamme over en lang periode og ikke være klar over at de stammer, mens andre vil bli klar over stammingen sin etter noen episodermed stamming, og vurdere måten de snak- ker på negativt etter de har stammet i en liten periode. Mange barn er klar over at de stammer, og stamming kan innebære mer enn talebruddene selv ombarna er små. Boey et al. (2009) fant at rundt halvparten av de aller minste barna var klar over at de stammet, en andel som økte når de ble eldre. Resul- tatene indikerer også at de barna som var bevisst stammingen sin hadde mer alvorlig grad av stamming enn barna som ikke var bevisst stammingen (Boey et al., 2009). Hvorvidt barnet har negative tanker, eller følelser knyttet til stammin- gen sin er noe sombør kartlegges før en vurderer om barnet skal få behandling med en gang. Hvis et barn reagerer på

27 % av barnehagebarna som stammer hadde opplevd å få negative kommen- tarer fra andre barn. Observasjoner av reaksjoner barna som stammer får fra andre barn, viser at de andre barna kan reagere på stamming med forvirring, avbrytelser og erting. Jevnaldrende barn går vekk, ignorerer det barnet som stammer sier eller hermer etter stam- mingen (Langevin, Packman, &Onslow, 2009). Det er derfor veldig viktig at bar- nehagepersonell er oppmerksomme på reaksjoner fra andre barn og forebygger gjennom åpenhet og aksept. For de barna som kun har stammet i en kort periode, og ikke viser tegn til å være klar over stammingen sin, eller reagere negativt på den kan man over- våke stammingen i begynnelsen før det blir satt i gang behandling. (Guitar, 2014). Grunnen er at stamming forsvin- ner naturlig for mange barnehagebarn. Denne overvåkingenmå gjøres i samar- beidmed logopeden, både for at foreldre

første steg nr 1 | 2016 | 47