Første Steg nr. 1 -2016

NYE BØKER

Demokratiske praksiser i barnehagen Kirsten Jansen, Jon Kaurel og Turi Pålerud Fagbokforlaget (2015) 199 sider

Mye nytt omdemokrati i barnehagen

kan bidra til frigjøring. Det betyr at det må fokuseres på hvordan «utdanningers innhold og prosesser må ha sommål at deltakerne kan fremstå som subjekter i seg selv, handlekraftige og ansvarlige». Det er et vanskelig standpunkt å forstå, fordi konteksten gjør at vi må anta at «deltakerne» det refereres til er barn i alderen 1 til 5 år. Det er tydelig at redak- tørene delerminundring her. I intervjuet med Biesta presser de på dette punktet, og svaret de får er unnvikende. I stedet for å gå inn i det konkrete og praktisk vanskelige spørsmålet omhvordan små barn på mange måter er avhengige av voksne, svarer Biestamed det jeg oppfat- ter somuforpliktende eksistensielt prat. BARNEPERSPEKTIVET Boken har sin styrke i de konkrete beskrivelsene av hverdagslivet i barne- hagen og i barneperspektivet, somfinnes i de fleste artiklene. Viljen til å ta barnets perspektiv kommer samtidig i veien for mer dyptpløyende analyser av det Kant kaller behovet for en harmonisering av vaner mellom barn og voksne.

Deweys utgangspunkt er at demo- krati er en livsform, og han legger det ut somen offentlighet i betydningen res publica . Det vil si at det er et formbegrep sombeskriver en offentlig praksis. Kort sagt handler demokrati som livsformom interaksjon og kommunikasjon og om en måte å være sammen på, slik blant annet Lisbeth L. Skreland peker på i sin artikkel . At demokrati beskriver en måte å være sammen på får avgjørende konsekvenser for hvordan vi tenker om oppdragelse, danning og utdanning.Med utgangspunkt i en forståelse av demo- krati som livsform gir det for eksempel ikke mening å kreve at oppdragelse og danning skal rette seg etter staten og dens politiske styreform. I stedet får vi, slik Gert Biesta antyder i sitt bidrag, en langt bredere forståelse av pedagogiske praksiser fordi de tilkjennes en selv- stendig berettigelse. Flere av artiklene i denne boken viser at det å ta vare på en slik bred forståelse av pedagogisk praksis tilkjent selvstendig berettigelse, er en demokratisk utfordring. FRIGJØRING I tillegg til Dewey er Gert Biesta et sen- tralt navn i boken, bidrar han selv i første artikkel. Han er også en viktig teorileve- randør fordi flere artikler bygger på, eller tar utgangspunkt i Gert Biestas ideer. Biesta er opptatt av hvordan utdanning

ANMELDT AV EINAR SUNDSDAL,

førsteamanuensis i pedagogikk ved fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU

Boka gir oss et nytt innblikk i hvordan vi kan forstå barnehagens aktiviteter, rutiner og relasjoner somdemokratiske praksiser. Jeg leste denne boka med stor inter- esse, både som fagperson og som far til barn i barnehagen. Artiklene i boka Demokratiske prak- siser i barnehagen tar sitt utgangspunkt i barnehagensmange hverdagspraksiser og undersøker demmed utgangspunkt i ulike demokratiteoretiske problemstil- linger. Forholdet mellom utdanning og demokrati har vært diskutert lenge, men å knytte disse drøftingene spesifikt til barnehagen er nytt. Redaktørene peker på at et viktig vendepunkt komi 2005. Da ble barns rett til medvirkning lovfestet. Etter dette er problemstillinger knyttet til barnehagen som demokratisk møte- plass blitt mer og mer utforsket. DEMOKRATI SOMLIVSFORM Den som mer enn noen forbindes med tematikken utdanning og demokrati er JohnDewey. Deweys demokratikonsep- sjon gjør seg sterkt gjeldende i denne boken.

første steg nr 1 | 2016 | 59