Første Steg nr. 2-2014

Ill.: Karl Rikard Nygaard

(iii) Erfaring som kilde til praktisk kunnen og mestring, hvor erfaringen bokstavelig talt sitter i kroppen, i håndlaget, på øyemålet og i grepet. Her er erfaring fremkommet ved øvelse, og gjerne gjennom praktiske forbilder; «øvelse gjør mester». Det er den «øvedes» erfaringer vi her snakker om; altså erfaring forstått som den ferdighet man får ved øvelse, gjentakelse og praktisk omgangmed tingene. Den erfaringsbaserte ferdighet oppleves somenmestring basert på fornemmelser og intuisjon, noe som ikke kan uttrykkes i ord, men som sitter i kroppen. (iv) Erfaring som bakgrunn for å kunne oppføre seg (både

konformt og kritisk) i et kulturelt og sosialt fellesskap; det er snakk omå kunne omgås andre, stille spørsmål omforståelse og mening, og å kunne gjøre det rette på det rette tidspunkt. Her gjelder det verken å «tråkke i salaten» eller «trampe i klaveret». Denne type erfaringskunnskap består i en evne til å tolke og handle i relasjon til en sosial og kulturell mening. (v) Erfaring som kilde til en følelsesmessig kompetanse. Denne kompetansen har to former; den ene er en evne til å kunne tolke situasjonen og dermed velge den «riktige» handle- måten på bakgrunn av følelsesmessige opplevelser og innsikt. 

første steg nr 2 | 2014 | 25