Første Steg nr. 2-2014

NYE BØKER

Anne Greve, Turid Thorsby Jansen ogMorten Solheim Kritisk og begeistret Barnehagelærernes fagpolitiske historie Fagbokforlaget 2014 ISBN: 978-82-450-1298-9 169 sider

Interessant og veldisponert , men ufullstendig Anmelderen er kanskjemer kritisk enn begeistret over denne boka; hunmener den skjemmes av omtrentligheter, og hun spør hvor barna er i forfatternes og bokas fagpolitiske engasjement.

HOVEDANLIGGENDET Barnehagelærerens autonomi synes å være bokas hovedanliggende. Her er autonomi knyttet til «råderett over egen profesjon og til hvordan de skal forme og utvikle barnehagens innhold og dermed påvirke den somsamfunnsinstitusjon», side 134. Men barnehagens oppdrag defineres vel ikke nå av profesjonen? Samfunnsmandatet er gitt av Stortin- get i barnehageloven, der barnehagen er lovens adressat, og barnehagelæreren en forvalter av samfunnsmandatet. Det er handlingsrommedmetodefrihet, hjem- let i rammeplanen (Kunnskapsdepar- tementet, 2011: side 53). Men graden av autonomi (selvbestemmelse) er endret. Det henger sammenmed at yrket er blitt et av velferdsstatens yrker (Korsvold 1997, 2005, 2008; Leira 2012). Dermed er autonomien begrenset. Det synes imidlertid ikke somforfat- terne fullt ut har erkjent denne endrin- gen. De uttrykker at «barnehagelærerne står i fare for å miste store deler av inn- flytelsen over hva profesjonsfeltet skal være» (side 135). Bokas fokus på auto- nomi er interessant, men problematisk, fordi begrepet brukes på ulike måter og nivåer. Andre uttrykk, som «barne- hagens egenart» og «helhetlige tradi- sjon», hadde fortjent en avklaring, ikke minstmedbasis i lovens «skal-oppgaver», omsorg, og lek, læring og danning. I 2006 var læring et aktuelt begrep, og Thorsby Jansen lanserte da undervis-

Dette bidrar til en nødvendig bevisst- het om maktstrukturenes betydning, men historien har også et kritisk poeng: for sterkt vern om egne interesser kan stenge for livsnødvendige og nødven- dige endringer. Boka utelater imidlertid barnehagelærere som også har deltatt i fagpolitisk arbeid, med utredninger, som konsulenter i departement, hos fylkesmenn og i kommuner, Kapittel 3 viser utdanningens utvikling «fra å være privat utdanning med selvråderett til å bli en offent- lig utdanning med nasjonale føringer for arbeidet», side 88. Barnehagens og utdanningens historie henger nøye sammen (Ellingsæter & Gulbrandsen 2003; Korsvold 1997). Det er spenninger i utdanning og yrke mellom tradisjon og fornyelse, teoretisk og praksisbasert kunnskap, faglig frihet og offentlig sty- ring (s. 105 ff.). Med høgskolereformen i 1994 ble utdanningen innlemmet i et vitenskapelig profesjonalisert høgskole- system(Slagstad 2006). Fortsatt savnes en «refleksjon over den profesjonsre- laterte kunnskapens egenart, og den vitenskapelige kunnskapens flerfoldige former» (ibid.: side 65). Boka berører dette så vidt.

INGEBORGTVETERTHORESEN (t-thores@online.no) er tidligere førstelektor ved Høgskolen i Vestfold (privat foto).

Kritisk og begeistret er en bok ombarne- hagelæreryrkets fagpolitiske historie. Forfatterne Anne Greve, Morten Sol- heim og Turid Thorsby Jansen er tre generasjoner utdannet ved samme institusjon. De har undervist ved barne- hagelærerutdanningene i Oslo og Vest- fold, og de vil gi sin innsikt videre. Det vekker interesse. Fortellingen, særlig basert på Thorsby Jansens og Greves hovedoppgaver i barnehagepedagogikk, gir bakgrunnen for det jeg ser sombarne- hagelærernes eierskap til barnehage og utdanning. Boka er godt disponert. Kapitlet Barnehagelærerens forbilder løfter fram de pedagogisk- filosofiske røttene hos Rousseau, Pestalozzi, Frö- bel, og tradisjonen etter dem. Det viser hvordan både pedagogikk og yrke har fått idealer og innhold. Kapitlet bør inngå som pensum i utdanningen. Kapitlet Barnehagelærerens allianser og fagforeninger viser hvordanpionérene arbeidet fram saker og perspektiver.

58 | første steg nr 2 | 2014