Første Steg nr. 3-2014

Ann-Elise Kristoffersen (Lise.Kristoffersen@ statped.no) er leder av fagavdeling hørsel ved Statped sørøst i Oslo og har nylig tatt en doktorgrad som viser at barnehagebarn med hørselshemminger trenger ansatte med kompetanse i visuell tilrettelegging og visuell kommunikasjon: – Bare slik kan barnehagen utvikle et læringsmiljø som gir muligheter for samhandling og deltaking for alle barn i barnehagens aktiviteter og hendelser.

SPRÅK, KOMMUNIKASJON OGTEKSTVEKTLEGGES

vist at også de barna sombruker cochleaimplantat og har gått i en vanlig barnehage sammen med hørende barn, likevel får problemer medmangelfull begrepsforståelse og et begrenset vokabular i forhold til jevnaldrende barn når de kommer til fjerde eller femte klasse i skolen. VILKÅRFORSAMHANDLING Kristoffersen har lagt vekt på å finne ut hva somkjennetegner betingelsene for samhandling for hørselshemmede barn i ulike sammenhenger somharmed kommunikasjon og presentasjon av tekster å gjøre. Hvordan har inkludering av hørselshemmede sammen med hørende barn i barnehagen egentlig fungert? Forskningmed et sosiokulturelt perspektiv på litterasitet , hvor samhandling gir grunnlag for læring og utvikling, er det lite av, også internasjonalt. Kunnskap om hva som kreves for at hørselshemmede barn skal kunne delta, og hvilke faktorer som er med på å skape vilkår for samhandling og fellesskap, er etter hennes mening viktig for å kunne legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle barn. Med begrepet litterasitet mener Kristoffersen det å være involvert i en sosial sammenheng i en skriftlig eller muntlig tekst. –Det kan dreie seg omsamtaler rundt en tekst, introduksjon til bokstaver og barns egne måter å skrive på, sier hun.



I løpet av de siste ti årene har flere av de tidligere spesialbarne- hagene for hørselshemmede blitt lagt ned. Flere og flere for- eldre velger i dag å sende sitt hørselshemmede barn til en vanlig lokal barnehage sammen med hørende barn. I tillegg ønsker de ofte at barnet skal gå på den lokale skolen sammen med noen av de barna demøter i barnehagen, så sant de får et tilfredsstillende tilrettelagt tilbud om det. Ny teknologi sominnebærer å operere inn cochleaimplantat hos barnmed større hørselstap på et tidlig tidspunkt, har også ført til at flere foreldre velger den lokale barnehagen. Barna vil da inngå i et talespråkligmiljø somkan væremed på å utvikle talespråk i samhandling og lek med hørende barn. I løpet av de siste ti årene har det også vært vektlagt at barn skal få opplæring i bokstaver allerede i barnehagen. Tidligere vardet sett påsomskadelig fordensenereutviklingenå labarna arbeidemed bokstaver og forberedende leseopplæring på et så tidligstadium. Idag tenkerpedagogeneannerledes, ogdet er stor oppmerksomhet rettet mot rammeplanens fagområde språk, kommunikasjon og tekst. Flere studier har nemlig vist at det er en sammenheng mellom tidlige språklige erfaringer i førskolealder og senere ferdigheter i lesing og skriving i skolen. Forskning har også

første steg nr 3 | 2014 | 21