Første Steg nr. 3-2014

Foto: ©Vitalinka/fotolia.com

i barnehagesammenheng. Undervis- ningsbegrepet er eksempelvis fravæ- rende i rammeplanen. Læringsbegrepet har fått en tydelig plass, det snakkes om uformelle og formelle læresituasjoner, men det komplementære begrepet undervisning brukes ikke. KD-ADVARSEL MOTUNDERVISNING I Kunnskapsdepartementets (KD) tema- hefte om natur og miljø (2006), utgitt for å lette implementeringen av ram- meplanen, ser det til og med ut som om det advares mot undervisning; på s. 23 står det at «man skal ikke pålegge barna noen form for undervisning. En av de uttalelsene i rammeplanen somtydeligst peker på førskolelærerens rolle og ansvar i forhold til barns læring, er «Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læreprosesser» (KD 2011, side 33). Østremet al. (2009) uttrykker på sin side i Alle teller mer – En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens

innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart at rammeplanen er et politisk dokument preget av kompromisser og tilsløringer av motsetninger, og at den dermed fremstår som en lite tyde- lig veiviser for pedagogisk praksis i barnehagene. Det er nærliggende å anta at når undervisningsbegrepet ikke brukes i rammeplanen, er det fordimange, i likhet med våre informanter i den komparative studien, assosierer undervisning med skole og gammeldagse undervisnings- former sominstruksjon. En rekke peda- goger og forfattere hevder imidlertid at undervisning ikke må forveksles med instruksjon (Broström2006, Doverborg og Pramling Samuelsson 2013, Imsen 2009). Undervisning beskrives i dag som intensjonelle handlinger eller syste- matisk støtte til barns læring med alle mulige midler. Det kan både dreie seg om at man skaper situasjoner der barn lærer (det man i rammeplanen kaller formelle læresituasjoner), og at man

utnytter situasjoner somoppstår spon- tant som en anledning til å lære (det man i rammeplanen kaller uformelle læringssituasjoner). Kort sagt dreier undervisning seg om målrettet arbeid for å bidra til barns læring og utvikling. Med utgangspunkt i en slik forståelse av undervisningsbegrepet, mener jeg vi skal vurdere ombegrepet skal tas i bruk innenfor barnehagefeltet. Språkbruk generer sosiale praksiser (Fairclough 1992). Ønsker vi at førskole- læreren skal forholde seg aktivt og målrettet til barns læring, trenger vi et begrep som viser til denne rollen ved yrket. I motsatt fall kan mangel på dek- kende begrep føre til usikkerhet somkan generere en passiv holdning til barns læring. ENDEFENSIVHOLDNING TIL FAGOMRÅDENE I evalueringen av implementeringen av rammeplanen referert til ovenfor, konkluderte Østrem et al. (2009) med at det er utydelig hvordan det arbeides



første steg nr 3 | 2014 | 37