Første Steg nr. 3-2015

måten, og de måtte fortsatt beregne pensjonskostnaden som ansatte-delen av kommunens samlede kostnader. HØRINGSNOTATETS FORSLAG Kommunale eller nasjonale satser I dag er hovedregelen at tilskuddet til private barnehager beregnes ut fra kostnadene til kommunens egne barne- hager. Når kommunen ikke har egne barnehager, brukes det nasjonale kost- nadsnivået for alle kommunale barne- hager. Høringsnotatet legger fram to alternativer, enten å fortsette som nå, eller å regne ut fra et nasjonalt kost- nadsnivå for alle, med lokale avvik for arbeidsgiveravgift og for beman­ ningstettheten i kommunens egne barnehager. Blir det siste alternativet valgt blir det bare på bemanningssiden kom- munene nå kan redusere tilskuddene til private, ved å svekke kvaliteten i egne virksomheter. Det kan vi unngått ved å bruke nasjonale satser også på bemanningssiden. Oslo har høyere utgiftsnivå på grunn av høyere driftsutgifter ut over perso- nalkostnadene enn andre kommuner. Utredningen fra PWC foreslår derfor at Oslo ikke skal medregnes i de nasjonale satsene. Direktoratet vil ha Oslo med. Dermed vil tilskuddet til de private øke sammenlignet med dagens nivå. NYTTPENSJONSTILSKUDDTIL PRIVATEBARNEHAGER Forslaget er at en trekker ut pensjons- kostnader fra beregningen av kostnaden i de kommunale barnehagene. Det er et klart framskritt. Som nevnt gir dagens metode en overvurdering av de kommu- nale barnehagenes pensjonskostnader, og dermed for høye tilskudd til de private barnehagene. Når pensjonskostnadene trekkes ut skal det gis et eget tilskudd til de pri- vate for dette elementet. Det kunne vært ordnet enkelt og rettferdig ved å sette pensjonstilskuddet til de regnskaps- dokumenterte pensjonsutgiftene (ev. fra siste regnskapsår med indeksjustering til tilskuddsåret), slik at kostnadene ble

dekket uten verken gevinst eller tap. Det som foreslås er et sjablong- beregnet påslag på 14 prosent av de kommunale barnehagenes kostnader når pensjon er trukket ut. Det innebæ- rer at private barnehager med lavere pensjonskostnader får differansen som et nytt profitt-tillegg. PwC har anslått at 80 prosent av de private barnehagene vil ligge under dette nivået, og dermed motta det nye profitt-tillegget. Så foreslås det at de som ligger over grensen og dermed taper, kan få dekket tapet ved ekstra tilskudd. Vilkåret er da at pensjonsutgiftene har vært på dette nivået også før 2015. At noen kan ønske å bedre pensjonsvilkårene etter 2015 skal ikke bli godtatt. KONSEKVENSENE Det er prinsipielt uheldig med en til- skuddsordning som innebærer et pro- fitt-tillegg for dem som har de dårligste pensjonsordningene. Også i dag er den offentlige støtten til private barnehager større enn deres kostnader. I stor grad er det lavere pensjonskostnader som utgjør denne profittmarginen i dagens ordning. At en nå innretter et separat profitt-tillegg direkte inn mot pensjonsdelen er like fullt et nytt trekk, som har sine særlig uheldige effekter. Det vil helt naturlig skape et enda sterkere trykk fra de pri- vate barnehagenes side i retning lavere pensjonskostnader. En ny tilskuddsord- ning somi klartekst stimulerer til ytter- ligere innsats for å svekke pensjonene, virker urimelig. NYMODELL Det er PwC somhar beregnet og foreslått satsene i den nye modellen. De har sett på andelen pensjonskostnader i 165 barnehager under PBL. Ved en gjen- nomgang av 10 kommuner finner de at med 14 prosent påslag på kommunale kostnader eks pensjon vil støtten dekke opp pensjonskostnadene ogmere til for 80 prosent av barnehagene. Så langt har PBL opprettholdt ord- ningen med ytelsespensjon, slik at en her vil ha høyere pensjonskostnader enn

andre barnehager. Derfor vil en komme godt over 80 prosent for alle private barnehager samlet. PwCpåpeker at anslaget er usikkert. De foreslår derfor en årlig revidering, i samarbeidmedKS og de private arbeids- giverorganisasjonene. Arbeidstakere er ikke nevnt. Høringsnotatet sier intet om et slik revideringsopplegg. Gitt det hardkjøret som pågår nå for å svekke pensjonsordningene i sektoren, kan en fort oppleve at samtlige private barne- hager vil få en solid overdekningmed en forskriftsfestet sats på 14 prosent. HØRINGSSVARENE Det er flere av høringsinstansene som har kommentert det urimelige i at en viderefører og faktisk forsterker et sys- tem hvor det offentlige gir tilskudd til private for utgifter disse ikke har. Det pekes på at en i større grad burde sette krav til at midlene faktisk brukes til barnehageformål. Dagens regelverk har i liten grad regler som tillater avkorting basert på manglende bruk av midlene til barnehagedriften. Slike synspunkter kommer både fraUnio og fra Fagforbun- det, fraKS og også fra PBL og Virke. Det vises blant annet til det urimelige i at en skal gi tilskudd basert på lokal beman- ningstetthet også til barnehager som ikke etterstreber en tilsvarende tetthet. Det er stor tilslutning til å gjøre sys- temetmed nasjonale satser obligatorisk. KS vil ikke det, ut fra hensynet til kom- munenes valgfrihet. STORTILSLUTNING Det er stor tilslutning til forslaget omet eget pensjonstilskudd, ut fra at dette fjer- ner den urimeligheten som i dag ligger i for høye pensjonsanslag i beregningen av kommunale kostnader. Så er det flere som påpeker svakhetene i forslaget om en sjablongsats på 14 prosent og ber om at dette beregnes på nytt ut fra kva- litetssikrede oppgaver. Spesielt Unio og Fagforbundet vil at tilskuddet skal knyttes nærmere opp mot den faktiske pensjonsutgiften for den enkelte barne- hage. Det blir spennende tider framover.

første steg nr 3 | 2015 | 61