Første Steg nr. 3 -2016

Styrer Sigrid Larsen (t.v.) og pedagogisk leder Vibeke W. Lykseth i Lykkentreff barnehage er stolte av det nye opplegget som skal forebygge seksuelle overgrep. – Foreldrene har vært utelukkende positive, og har støttet oss i arbeidet, forteller de.

Ungene startet med å snakke om hvem som er trygge voksne, og har også snakket omat det finnes voksne somikke er trygge. –Vi har snakket omhva de skal gjøre hvis demøter noen voksne somspør om de vil være med dem – eller de spør om å ta dempå tissen. Da har vi terpet på at man må si nei. Det handler om å være bevisst på hva man liker og ikke, og hva som er greit og ikke greit, sier Lykseth. – Samtidig skal vi ikke skape angst hos barna. Derfor snakker vi ikke direkte om seksuelle overgrep, sier barnehage- styrer Sigrid Larsen. ÅFINNERETTEORD En utfordring for de voksne har vært å velge hvilke ord de skal bruke, både på kroppsdeler og situasjoner. – Det har vist seg at en del av utfor- dringennår barn blir utsatt for seksuelle overgrep er at de ikke har ord for å for- klare. Derfor er en viktig del av arbeidet å gi ungene et språk, sier Larsen.

«Tissen» er et ord somblir ofte brukt, men også begreper sompenis, skjede og vagina. Trond Viggo Torgersens klas- siker «Kroppenmin» fra 80-tallet brukes fortsatt flittig. – Vi snakker om befruktning på den gode, gammeldagse måten, der sæd- cellene har svømmekonkurranse, sier Larsen. Når vi senere spør barna omhva som skjer nårman lager barn er det dette de er mest opptatt av: svømmekonkurransen. For ungene er det ingen big deal hvem som putter tissen inn i hvem, forteller de voksne. – Jeg tror ikke jeg har brukt verken ordene sex eller samleie. Jeg sier heller begrepet å ligge sammen, sier Lykseth. Hun var den som kom opp med begrepet «gladtiss» for å beskrive hvor- dan en penis blir stiv før man kan lage barn. Så har de snakket om at dette er noe som tilhører voksenlivet, og som ikke barna skal oppleve. –Dette er ingen sensasjon for ungene.

Jeg tror det hadde vært større fare hvis de lærte disse tingene ute på gata, som om det var noe hemmelig og sensasjo- nelt, sier barnehagestyreren. – Det blir egentlig som å lære seg alt annet, sier Lykseth. tema i barnehagen • Kroppen: hvordan kroppen ser ut utvendig og innvendig. • Følelser: hvordan det er å være glad, sint, lei seg eller sjalu. • Grenser for egen kropp: Gode og vonde berøringer og gode og vonde hemmeligheter. • Hvemman kan si fra til hvis man opplever noe ugreit. • De eldste barna lærer om hvordan de blir til (forplantning). I dette arbeidet bruker de bøker, tegninger, plastelina og samtaler.

første steg nr 3 | 2016 | 33