Første Steg nr. 3 -2016

Illustrasjon: Morten Solheim

bygger sin profesjonsutøvelse på egne erfaringer og eget forgodtbefinnende. Eller for å si det på en annenmåte. Uten felles forpliktelser, kan vi ikke lenger kalle oss en profesjon. FELLESVERDIGRUNNLAG Etikk handler om de verdier man leg- ger til grunn for å skille mellom rett og galt. Likevel er det ikke gitt, atman alltid griper inn nårman opplever noe somer galt. Vi bærer alle i oss noen verdier som hjelper oss å skille mellom rett og galt. Disse verdiene er imidlertid litt forskjel- lige fra person til person. Profesjons- etikken skiller seg fra den personlige etiske oppfatning, ved at den er kollektiv. Lærerprofesjonens etiske plattform er forpliktende for alle lærere, og den byg- ger på grunnverdiene i barnehagens og skolens formålsparagrafer.Men selv om profesjonsetikken er felles og forplik- tende, kan fortolkningen av den være forskjellig fra lærer til lærer. Et sted å begynne, for et kollegiale somvil arbeide med å styrke profesjonsfellesskapet, er å diskutere verdier og begreper somfinnes

i Lærerprofesjonens etiske plattform. Når det gjelder den delen av profesjons- etikken som omhandler lærernes rela- sjon til barn og elever, er for eksempel krenkelse et interessant begrep. I lærerprofesjonens etiske plattform heter det at Lærere og ledere griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvemdet er som utfører dem. Likevel er det ofte slik at dersom en opplever at andre blir kren- ket, tarman først affære når krenkelsen oppleves som mer ubehagelig, enn det å gripe inn. Slik var det antakelig for mine kolleger, da de så situasjonen som oppsto mellom Kristoffer og meg. Min antakelse er at det oppleves som lettere å gripe inn når barn krenker barn, enn når medansatte krenker barn. MEDETIKKENSOMKOMPASS Det å fremstå som et ansvarlig profe- sjonsfellesskap, krever blant annet at vi våger å konfrontere hverandre. Eksem- pelvis når kolleger krenker barn (noe som antakelig ikke er hensikten å gjøre). Selv skulle jeg ønske at noen hadde snakket

medmeg den gangen jeg var så hardmot Kristoffer. Jeg skjønte umiddelbart at det jeg hadde gjort var galt, og langt forbi det profesjonelle, mendessverre var det ingen somgamegmuligheten til å reflek- tere over hvorfor det var galt. I de ti årene jeg jobbet i barnehage, fantes det ikke noe som het Lærerprofesjonens etiske plattform. Det gjør det heldigvis i dag, og jeg håper og tror at den stadig oftere tas i bruk. Denbør være like naturlig å se til som rammeplanen og fagbøkene, når personalet skal diskutere egen praksis. Det er fort gjort å komme på feil kurs når man jobber med mennesker. Profesjonens tre forpliktelser; sam- funnsmandatet, kunnskapen og etikken, kan imidlertid fungere som et stødig kompass i dette arbeidet. Om vi bruker dette kompasset aktivt, gjør vi det sta- dig vanskeligere for oss selv å overse en krenkelse. LITTERATUR: Hennum , B. A. og Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver . Oslo: Cappelen DammAkademisk.