Første Steg nr. 4-2014

CAMILLA ELINE ANDERSEN HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

MEDROMFORDET UFORUTSIGBARE

satses politisk på (Flydal 2009). Jeg er derfor enig med Solheim (2010) når han forstår stortingsmeldingen Kvalitet i barnehagen som en form for innspill fra politisk hold til en fortsettelse av hva politikere selv har valgt å omtale somen barnehagerevolusjon. Jeg oppfatter at også Solheim stiller spørsmålstegn ved om det er en revolusjon eller en reform som har pågått og fremdeles pågår i barnehagefeltet. Her kjenner jegmeg fristet til å svare reform , selv om jeg samtidigmener at de kvantitative politiske tiltakene i barne- hagesektoren de seneste årene har hatt en enormbetydning for foreldre og barn som ellers ikke ville fått plass i barne- hage. Jeg innser likevel at revolusjons- begrepet lett kan dukke opp når denne innsatsen skal beskrives. Som et siste eksempel på bruken av revolusjonsbegrepet vil jeg henvise til stortingsmeldingen Framtidens barne- hage (KD2012–2013). Her brukes ordet barnehagerevolusjon for både å betegne endringer som har skjedd i sektoren etter 2005, da ansvaret for barnehagen ble flyttet til Kunnskapsdepartementet (eksempelvis økt dekningsgrad), og arbeid framovermed ny formålsparagraf og økt bevilgning til ‘kvalitetstiltak’ som ny barnehagelærerutdanning og strategi for kompetanseutvikling. Når det brukes om regjeringens videre satsning på kvalitet i barnehagen, blir jeg imidlertid mer varsom. Særlig når debatten om kvalitet er så full av en higen etter svar på hva barnehagene skal gjøre for å kunne tilby likeverdig og høy kvalitet ( jf. KD 2012–2013). Jeg foretrekker imidlertid heller å tenke nytt om ideen revolusjon i barnehagefeltet, og jeg vender meg igjen til Deleuze og Guattari. Jeg vil redefinere begrepet for å skape andre potensialer for dets videre bruk, i en debatt som er i gang omhvem som skal definere hvordan barnehage- profesjonen skal utføre barnehagens samfunnsmandat. Jeg vil artikulere andre revolusjonspraksiser.

forandring, og derfor vil også tilbakeven- dingen alltid være forskjellig (Nail 2012), noe som er i tråd med termen revolu- sjons opprinnelse 2 . Deleuze ogGuattari tilbyr altså et revolusjonsbegrep somkan gi kraft til å engasjere oss i revolusjons- praksiser der vi er , som ikke trenger å foregå under den samme parolen, men som likevel kan skape endring. Guattari (i Nail 2012) mener at ter- men revolusjon er blitt ødelagt og utslitt etter å ha blitt trukket inn i ekstremt mange sammenhenger de siste århun- drer. Et eksempel er politiske sammen- henger der programmer ombarnehager deklameres. Nettopp derfor, hevder Guattari, er det nødvendig å gå tilbake til enmer grunnleggende definisjon. Noe han uttrykker slik: «Enrevolusjoner avnatur somenpro- sess, en forandring somgjør det umulig å gå tilbake til det samme utgangspunktet. En prosess somproduserer historie, som tar oss bort fra de samme holdningene ogmeningskonstruksjonene. Derfor kan en revolusjon aldri programmeres, fordi det somprogrammeres alltid er déjà-là. Akkurat somhistorie, bringer revolusjo- ner alltidmed seg overraskelser, og de er av natur uforutsigbare. Dette forhindrer ikke å skulle arbeide for revolusjon, så lenge en forstår det å arbeide for revo- lusjon som å arbeide for det uforutsig- bare 3 .» (Guattari i Nail 2012) Termen déjà-là betyr det somallerede er der , og Guattaris argument i sitatet er at det som er programmert, det som allerede er der eller somallerede finnes, aldri kan være en revolusjon. Revolusjo- ner bringer alltidmed seg overraskelser og er av natur uforutsigbare. Dette er et utsagn jeg antar de fleste barnehage- ansatte som har arbeidet med endring mot en mer likeverdig og god hverdag for barn og familier i barnehager, vil gjenkjenne.

Revolusjonsbegrepet er trolig ikke noe barnehageansatte stadig går rundt og tenker på, selv om de arbeider med endringsprosesser for bedre pedago- giske praksiser, slik de er pålagt. Selv kjenner jeg en eim av kruttrøyk og blod når jeg tenker på begrepet. En kroppslig lengt etter frihet og ‘en annen verden’ har også tendens til å dukke opp. Den franske revolusjon i 1789 og Oransje- revolusjonen i Ukraina i 2004 bidro begge til politiske og samfunnsmessige endringer. Imidlertid er det en annen forståelse av revolusjon jeg vil utforske her, en somermer i trådmed slik jeg for- står verden og også dagens barnehage- landskap, somstår i fare for å overskyg- ges av en ’det som virker-pedagogikk’. Slik jeg forstår Deleuze og Guattari (1994) har revolusjon i deres filosofiske tenkning ingenting å gjøre med en planlagt endringsprosess eller jakten på teknikker for kvalitet. Revolusjoner i deres tenkning forstås som en kjede av mange vulkanske utbrudd (Nail 2012). På overflaten viser utbruddene seg som usammenhengende og spontane, men under overflaten er de del av det samme vulkanske glødende stedet, det samme «hot spot». Det glødende stedet er en effekt av det som skjer i virkelig- heten, eksempelvis en økt interesse for evidensbasert forskning, ’det som virker-pedagogikk’, og en økt styring av barnehagens virksomhet ovenfra. Det er på enmåte en bieffekt av programmene, eller overraskelsene som kommer med dem. I denne forståelsen av revolusjon er hvert utbrudd en slags tilbakevending av det glødende stedet, og hvert utbrudd skaper også noe nytt. Dette er i trådmed Deleuzes og Guattaris virkelighetsfor- ståelse; et selvregulerende system som forandrer seg hele tiden og på denmåten alltid er i prosess (kalles derfor også pro- sessontologi ). Fordi virkeligheten alltid er i prosess, vil det som gløder være i

2 www.etymonline.com 3 Min oversettelse.

34 | første steg nr 4 | 2014