Første Steg nr. 4-2014

INGEBORG TVETER THORESEN HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

Barnehagen og profesjonen ved en korsvei

Næringslivskrav ogmyndighetenes styringsideologi og -iver er blant de krefter som truer barnehagens egenart, mener kronikkforfatteren, somgår til Danmark for å vise til muligemottiltak.

«kunnskapssamfunnet», «kunnskaps- løftet», «kunnskapsskolen», «kunn- skapsøkonomien», og «menneskelig kapital», men også begreper som «grunnleggende ferdigheter», «livslang læring», «læringsstil», «læringsmiljø» og «læringsutbytte». Utdanning, kunnskap, kompetanse og læring er honnørord for virkemidler myndighetene vil bruke i sitt kappløp med andre land, eller «hurraord», som professor Jørn Lund i Danmark kaller dem (Lund 2007). OECDSOM PREMISSLEVERANDØR Nyordene kommer ikke fra fagmiljøer med innsikt i barnas liv og utvikling. De kommer fra politiske organer somOrga- nisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EU. Politikerne underskriver internasjonale erklæringer og avtaler. Lisboa og Bologna er stikkord for gjennomgripende prosesser som endrer utdanningssystemet fra bunn til topp. OECDs ideer, testregimer og ikke minst formål, som er økonomisk vekst, styrerutdanningspolitikken, 2 sombarne- 2 Se intervju med professor Svein Sjøberg som uttaler: «I dag ser det ut til at OECD opererer som eit globalt utdanningsdepartement, der Pisa er deira viktigaste maktinstrument. (…)Etter mi meining er OECDs rådande idé at marknad alltid er bra, og at konkurranse alltid gir betre kvalitet. No har me fått eit kappløp mellom nasjonar. Kvalitetsmåling i kjølvatnet av Pisa bryt med formålsparagrafen til den norske skulen». http://www.uniforum.uio.no/

Denne artikkelen gjelder barnehagens og profesjonens egenart, men også barne- hagens og profesjonens utfordringer i lys av utdanningspolitikk og styringsideo- logi. Egenarten er lett å se i barnehagens hverdagsliv. Barnehagelærernemestrer yrket på en iøynefallendemåte. Imidler- tid synes ikke fagligheten å bli fanget inn av profesjonsforskningen, noe enkelte debattartikler i Første steg 1/2014 viser. Men heller ikke politikere eller andre forståsegpåere ser betydningen av profe- sjonens komplekse yrkeshandlinger når de endrer barnehagens oppgaver. Det er urovekkende. For nettopp egenarten er truet, både av forskningen, krav fra næringslivets organisasjoner, men ikke minst av den internasjonale innflytelsen på vår nasjonale utdanningspolitikk (Thoresen 2009) og myndighetenes styringsideo- logi og styringsiver. Iminbarndombodde jegpåByåsen, en bydel i Trondheimsomvar under utbyg- ging. Da hørte vi rett som det var skyte- basens rop «Varsko her! Fyr vær´ her!», før drønnet komfra sprenging i grunnen til et nytt hus. Det ropes forunderlig lite «Varsko her!» i barnehagesammenheng etter hvert som grunnen under barne-

hagens egenartede pedagogikk sprenges. Og de rop somkommer, synes å dempes i gleden over atmyndighetene endelig har sett barnehagen som en betydningsfull sektor! Men nettopp at den er en stor sektor somtynger på budsjettene, gjør jo atmyndighetene spør hva samfunnet får igjen for investeringen (Korsvold 2004, Mogstad &Havnes 2014). Spørsmålene er: Hvordan kan barne- hagen brukes i kunnskapssamfunnet? For det første for å sikre best mulig arbeidskraft i øyeblikket, med flest mulig kvinner og menn som deltakere i arbeidslivet? For det andre, å sikre vår fremtidige konkurransekraft i konkur- ransen landene i mellom, der kunnskap er et fortrinn og menneskene landets kapital (Fasting, 2013)? 1 Når barnehagennå er kommet i poli- tikernes interessefelt på en helt annen måte enn bare for få år siden, har ikke det skjedd ut fra omsorg for barna. Det som opptar politikerne er landets kon- kurranseevne. Det ser vi av betegnel- ser som «Kunnskapsdepartementet»,

1 Se blant annet tenketanken Civitas rapport «Det store barneregnskapet» http://www.civita.no/ publikasjon/det-store-barneregnskapet

36 | første steg nr 4 | 2014