Første Steg nr. 4-2014

den nye styringsideologien. For å drive igjennom mål om effektiv styring, er konkurranse blitt et hoveddogme. Både barnehage, skole og pedagogikk influeres dermed av en teknologisk, instrumentell tenkemåte. LEDELSEMOT DEMOKRATIPROSESSER Styringsideologien, som tilsynelat- ende delegerer ansvar, har ledelse som en sentral idé i et hierarkisk system. Medbestemmelse og innflytelse gjen- nom demokratiske prosesser svekkes, fagforeningenes innflytelseminimeres. Styringenmerkes blant annet gjennom krav om rapportering. Nye oppgaver vokser som følge av dokumentasjon og kontroll, og med det bibeholdes et stort byråkrati.Mange sektorer kjenner tryk- ket fra NPM. Noen tar til motmæle. For samtidig som styringsideologien er innført, på- legges sektorene stadig flere oppgaver uten at rammene utvides. Mon ikke sommerens og høstens lærerstreik var et uttrykk for en motstand basert på erfaringene med NPM? Barnehagen er en sentral velferds- institusjon. Barnehagesektoren har gjennomgått store strukturelle endring- ermed en eksplosiv vekst, fra selektiv til universell deltakelse, også for deminste barna, og ved at dagen i barnehagen er blitt lengre og lengre. Endringene er en frukt av strukturelle endringer i sam- funnet, som kvinnenes selvfølgelige deltakelse i arbeid utenfor hjemmet og samfunnets verdsetting av produksjon i forhold til reproduksjon. UTJEVNERSOSIALE FORSKJELLER? Barnehagens begrunnelse endres. Det viser politiske utsagn blant annet av Kristin Halvorsen, 5 gjengitt i Simen Tveitereids bok Hva skal vi med barn? :

INGEBORGTVETERTHORESEN (ingeborg.t.thoresen@hbv.no) er tidligere førstelektor ved Høgskolen i Vestfold (privat foto).

TIDENS STYRINGSIDEOLOGI Statens styringsideologi etter 1980- årene, New PublicManagement, NPM, synes også å undergrave de verdiene som velferdsstaten skal fremme, både velferdsstatens begrunnelse o g borge- nes motivasjon for oppslutning omden: sosial trygghet og fellesskapsverdier som gjelder alle mennesker. Målet i etterkrigstiden var «å bygge ut velferds- staten forstått som en stat som hadde solidaritetenmellomsamfunnsmedlem- mene somsin fremste ledestjerne», sier utdanningshistorikeren Alfred Oftedal Telhaug i artikkelen Norsk barnehage i et historisk perspektiv (Telhaug 2013:35). Den hegemoniske tenkningen er nå ledet av økonomisk rasjonalitet. Kon- kurranse er virkemiddel. Staten tilbyr tjenester og sikrer rettigheter. Dette henger sammen med samfunnsendrin- ger karakterisert blant annet ved begre- pet globalisering . Grensene landene i mellom har fått mindre betydning, og samfunnetmøtermultikulturelle utfor- dringer. Samtidig har kombinasjonen med liberalisme skapt det som kalles nyliberalisme , der poenget er å styrke den enkeltes rett, (valg)frihet og ansvar. Fellesskapet er blitt svekket. Ifølge Tel- haug bidro postmodernismens tanker om at «sannheten er kontekstbundet og i siste instans subjektiv» til «å for- sterke de siste tiårs individualisme» (op. cit.:48). Endringen kom også med kritik- ken av en voksende velferdsstat, som, ifølge kritikerne, både fratok individet ansvar, og dessuten ble så omfattende og tyngende på budsjettene at offentlig sektor måtte moderniseres, det vil si effektiviseres. Verdier og logikker som måtte ha vært rådende, underordnes nå

hagen nå er underlagt (Telhaug 2005). Tidligere ekspedisjonssjef i Kunn- skapsdepartementet (KD) Ole Briseid, som i en rekke år var Norges represen- tant vedFNs organisasjon for undervis- ning, vitenskap og kultur (UNESCO) i Paris, redegjør for utdanningspolitiske endringer i et intervju i Morgenbladet våren 2014, og uttrykker: «Jeg har for- undret meg over at ikke noe land har kommet med opposisjon, at alle så til de grader har latt OECD legge premis- sene. Og jeg har forundret meg over det samme her hjemme. Jeg hadde absolutt forventet at noen av de politiske partiene skulle protestere på at vesentlige sider av utdanningen bare har blitt tatt over av OECD». 3 Politikerne pushes også av arbeids- livets organisasjoner med deres for- skere 4 og av tenketanker (Fasting 2013). Det er ikke som før, da politikerne satte samfunnsbyggingen i fokus, riktignok med et visst nytteperspektiv, men de hadde også visjonen om borgernes og barnas gode liv for øyet, med nasjonsbyg- ging, demokratibestrebelser, solidaritet og idealet «gagns menneske» som driv- kraft og rasjonale. nyheter/2014/08/instituttet-sensurerer-meg.html 3 «Norsk skole er ute av kurs» http://morgenbladet. no/samfunn/2014/norsk_skole_er_ute_av_kurs#.U_ RsgrE4UdU lest 22.04.2014 4 Professor Mari Rege på NHOs årskonfe- ranse, 2014: https://www.nho.no/arskonferanse/ Laeringslivet/Nyhetsarkiv/--Tidlig-laring-avgjor/

5 Hun var finansminister og Kunnskapsminister i Stoltenberg-regjeringen (2005-2013)



første steg nr 4 | 2014 | 37