Første Steg nr. 4-2014

INGEBORG TVETER THORESEN HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

«Barnehager er bra for barna, men det er også bra for økonomien. På kort sikt frigjør det arbeidskraft, og på lang sikt vil det, somen frivillig start på utdannings- løpet, være en viktig brikke i å bygge opp en kunnskapsnasjon. Det er kort sagt et kinderegg. (..) Bak hver unge som får plass, står foreldre som vi sårt trenger i arbeidsstyrken.» (Tveitereid, 2008, s.:15) Barnehagen er underlagt samme styringsregime som andre sektorer. Barnehagen somble fremmet nedenfra av kvinner hvis fremste interesse var barnets hverdagsliv, styres nå ovenfra. Konsekvensene har jeg skrevet om tid- ligere (Thoresen 2005, 2006, 2009). Nå innser trolig flere at utviklingen krever en solid analyse av både indre og ytre faktorer somgradvis endrer både barne- hagen og profesjonen. For barnehagen pålegges nye opp- gaver: «Tidlig innsats» er et av de utdan- ningspolitiske slagordene. Barnehagen skal, i tillegg til de lovpålagte oppgavene, ogsåmotvirke sosial ulikhet. Retorikken møtesmed fåmotforestillinger, til tross for at forskere kanpåvise at barnehagen faktisk, som skolen, skaper forskjeller. Nestor innendanskutdanningssosiologi, professorErikJørgenHansen, uttaler i et intervju atman tar feil, dersomman tror at utdannelsessystemet skaper likhet. «Uddannelsessystemet bidrager til den sociale reproduktion, eller sagtmed andre ord: uddannelsessystemet cemen- terer de uligheder i samfundet, som er årsagen til den sociale arv. Utdanning sikrer ulighed. « (Lindskov 2005b:5). «Det som har betydning er levestan- darden, antallet børn, man skal tage sig av og den sociale tryghed», sierHansen, og legger til at det er en gammel iakt- takelse (ibid.: 7). Andre danske forskere, Charlotte Palludan og Eva Gulløv, forteller fra feltarbeider i danske daginstitusjoner: «Børnehaven er ikke så inkluderende, somvi gerne vil tro. Små forskelle i bør- nenes forudsætninger risikerer at blive til reelle uligheder stikmod de pædago-

Det haster Av Andre Bjerke (1966)

Les leksene, barn! Det er stor konkurranse i verden i dag. Du må lese på spreng! Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse, må din karakterbok ha mange poeng. Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster! Ja, se å få barndommen unnagjort! Fort, fort! Og så ble du stor? Men er stadig for fattig. Det haster med større levestandard. For hva er din knallert mot Meyers Bugatti og din kones rev mot fru Steens leopard? Du ble disponent? Men får ikke fred i din sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt direktør på din port, fort, fort! giske hensigter.» (Lindskov 2005a:23). Palludans forskning er et viktig bidrag i debatten om tidlig innsats mot sosial ulikhet (Palludan 2005). Hva betyr slagordet «tidlig innsats» i den politiske retorikk? 6 Behovet for tidlig innsats skal avdekkes ved kart- legging og testing, først og fremst av språk, men også av sosial tilpasning. Ingen skal henge etter når de kommer til skolen. 7 Problemfeltet diskuteres 6 Stortingsmelding nr. 16 (2006–2007) . .. og ingen sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring 7 «No child left behind» var et utdanningspolitisk program i USA. Som vi ser, krysser ideer og uttrykk

Det haster, det haster! Hør hurtigtogstonen fra hjulene: godt at din fart er stor! Du må komme tidsnok til endestasjonen, med skilt i granitt over seks fot jord! Hva rakk du å se? Dette landskap der ute, ditt liv, hva var det? Noen blink mot en rute. Som stolper langs linjen fløy dagene bort, fort, fort! Det haster! - med at du fór utfor i svingen og kjører i grøften. Du mister et fly, men rekker i stedet sommerfugl- vingen, et gresshoppegniss og en drivende sky. Den driver så langsomt… Så legg deg til rette i gresset. Det ene som haster, er dette å vite: du lever – og livet er Nu. Her. blant politikere og fagfolk, og fortjener oppmerksomhet ikkeminst fordi det fin- nes lite norsk forskning, og resultatene er usikre ogmotstridende, samtidig som retorikken beholdesmed konsekvenser for praksis (Kvello 2013:29-31). «Livslang læring» er et annet utdan- ningspolitisk slagord. 8 Det omfatter nå også barnehagen. Barn lærer fra de blir født gjennom modning, utvikling og sosial samspill. Det er det ingen tvil om. 9 grenser, mens kontekstene er radikalt forskjellige. 8 Se note 1 9 Debatten sombl.a. kommer til uttrykk i en artik-

38 | første steg nr 4 | 2014