Første Steg nr. 4-2014

somheten både mot de små og de store fortellingene om lek, og mot tankene som ligger bak arbeidsgruppens formu- leringer i utkastet til ny rammeplan. Hun tok utgangspunkt i noen av de «evige» spørsmålene om lek, som«hvorfor leker mennesker?» og «hva er egentlig lek?», men ogsåmer barnehagespesifikke pro- blemstillinger somhvormye i fred barns lek skal få være i den pedagogiske insti- tusjonen – og hvor grenseoppgangene ligger mellom fenomenet lek og feno- mener som læring, utforsking, arbeid og meningsskaping. – Når vi drøfter vilkårene for lek i barnehagen, vil vi se at det kan ligge noen motsigelser der. For hva slags institusjon er en barnehage? En pedagogisk insti- tusjon? En utdanningsinstitusjon? En barndomsarena? Vilkårene for lek vil kunne være ulikt alt etter hvilket blikk vi bruker, sier Ødegaard. – Et av de viktigste svarene mine på disse spørsmålene er at ja, det ligger noenmotsetninger innebygd her og det er komplekst å jobbe i barnehagen! Noen av disse spørsmålene har vi alltid disku- tert, og det må vi fortsette med. PÅGLIDMOTEN ANGLOSAKSISKMODELL? I den nordiske barnehagetradisjonen har leken tradisjonelt hatt en sentral plass. Den nordiske modellen har vært barnesentrert, den har vært opptatt av barndom, og den har vært opptatt av å oppfylle barnerettighetspolitiske mål. Den har vært preget av tilrettelagt lærings- og opplevelsesaktiviteter, og den har omtalt lek og læring. I den anglosaksiskemodellen, somvi kjenner blant annet fra Storbritannia ogUSA, er det mye mer fokus på undervisning, lek for læring, og barnehagen somet skole- forberedende tiltak. I dag er det mange signaler om at vi er på glid mot den anglosaksiskemodellen, sier Ødegaard. –Utdanningsperspektivet løftes tyde- ligere fram i alle de nordiske landene. Lek og kreativitet tones ned. Det samme gjelder omsorg. Samtidig opplever bar- nehagene et press både fra foreldre og politikere på kunnskap og læring. Men i mandatet til Rammeplangruppa var

det sagt tydelig at vi skulle legge vekt på den nordiske modellen, og dette har vi tatt hensyn til ved å styrke omsorg, lek og skapende og kreative arbeidsformer. I kapittel 1 i forslaget slår Ramme- plangruppa fast at barn selv rapporterer at lek og vennskap er aller viktigst for en god barndom. Barn skal, i trådmed FNs Barnekonvensjon, ha rett til lek somikke har andre formål enn det somgir glede i barnefellesskapet. Denne formen for lek må barnehageansatte beskytte og gi tid. – Vi skriver også om lek i forbin- delse med pedagogiske miljø. Miljøet skapes av kvaliteten på relasjonene og på organiseringen og tilretteleggingen av tid, rom og materialer. Vi mener for eksempel at personalet må observere hvordan miljøet henger sammen med barns trivsel, lek og læring, og at de skal vurdere hva slags endringer som kan gjøre barnehagen bedre for barna. Tilrettelegging for barns selvstyrte lek er en viktig del av dette, sier hun. SYNPÅLEK Rammeplangruppa understreker også i forslaget hvilket syn på lek som ligger til grunn. I kapittel 3 skriver de at lek ikke er en bestemt aktivitet, men kjennetegnes av en indremotivertmental tilstand som man kan bevege seg ut og inn av, alene eller sammen med andre. Det er nær sammenheng mellom lek, kreativitet, utforsking og estetisk aktivitet sier gruppa. – Barn kan bruke leken til å ta grep om livet. Innholdet i barns lek kan gi uttrykk for barns livssituasjon og sinns- stemning, like gjerne som den utvikles i fellesskapet her og nå. Lek kan også handle om noe som er på kanten av det trygge, aksepterte og lovlige. Personalet i barnehagenmå derfor vekslemellomå støtte, delta og inspirere, mellomå gripe inn og være tilbaketrukket. – Vi sier også tydelig at personalet i barnehagen skal ha kompetanse på lek, sier Ødegaard. IKKE SKOLEFORBEREDENDE I tråd med dette synet på lek er ram- meplangruppa skeptisk til å snakke om lek som en del av skoleforberedende

FN ombarns rett til lek

Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kultur- liv (artikkel 31). FN har uttrykt bekymring for den manglende anerkjennelsen stater har gitt til rettighetene i artikkel 31. I en FN-uttalelse fra 2013 heter det blant annet: «Generelt er det slik at når det gjøres investeringer er det først og fremst i formav tilbud omstrukturerte og organiserte aktiviteter. Like viktig er behovet for å skape tid og rom for spontan lek, rekreasjon og kreativitet, og det å fremme samfunnsmessige holdninger somstøtter og oppmuntrer til slik aktivitet», og: «Imange deler av verden anses lek som bortkastet tid, somtid brukt på useriøs og uproduktiv aktivitet uten egenverdi. (...) Både bar- nas rett til å delta i lek og i tidsfordriv (...) er lite forstått og lite verdsatt.» aktiviteter. Derfor har de også gjort noe mange trolig vil oppfatte somen vesent- lig endring i Rammeplanen, nemlig helt å sløyfe begrepet skoleforberedende når de beskriver barnehagens mål. – Hvis barndom og lek skal ha en egenverdi, og ikke bare en forberedelse på noe som kommer senere, må dette være tydelig i et styringsdokument som Rammeplanen. Vi legger vekt på det som er kjennetegnene i norsk barnehagetra- disjon; lek, læring, omsorg og danning. Og vi likestiller disse begrepene. Det er vårt svar på den glidningen mot den anglosaksiske modellen som vi kan se. Vi har skrevet fram barns rettigheter tydeligere enn før, blant annet barns rett til lek, sier Ødegaard.



første steg nr 4 | 2014 | 9