Første Steg nr. 4 -2016

og standarder som kvaliteten vurdere ut ifra. HVAERRIKTIGÅGJØRE? Avhandlingen viser hvordan arbeidet med kvalitet og kvalitetsrapportering i høyeste grad kommer til å handle om å stå til ansvar for tilsynsmyn- digheter og kravene til standardene i kvalitetsrapportene. Samtidig handler diskusjonene pedagogene og lederne har rundt kvali- tetsdokumentasjon omå gjøre de riktige tingene i forhold til evalueringen og dens kriterier. Mens tid og rom til å utvikle pedagogikken; til å undersøke, diskutere og utvikle en kompleks pedagogisk prak- sis og pedagogiske forestillinger omhva som er riktig å gjøre, viskes ut. Samlet sett gir avhandlingen et kri- tisk og detaljert innblikk i det proble- matiske med å dokumentere kvalitet, og de paradokser og utfordringer en slik praksis skaper. LITTERATUR: Togsverd , Line (2015). Da «kvaliteten» kom til småbørnsinstitutionerne. Beretninger om hvordan det går til, når kvalitet på det småbørnspædagogiske område skal vides og styres. PhD afhandling. Forskerskolen for livslang læring. Roskilde Universitet

Når barnehagene må lage kvalitetsrapporter standardiseres arbeidet med de pedagogiske læreplanene, samtidig som barn blir vurder ut fra et spesifisert « standardbarn », viser dansk doktorgrad. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

KYNISME Arbeidet med å rapportere kvalitet følger noen normative standarder og føringer som pedagoger og ledere sør- ger for å holde på god avstand, fordi det strider mot deres faglige ståsted, etikk og verdier. Overalt i systemet lages det derfor fabrikkerte standarder for kvalitet der både forvaltningen og barnehagenemed en viss kynisme bruker tall og data, de riktige ordene og formuleringene som tilfredsstiller de kravene somde vet stil- les til en kvalitetsrapport. Avhandlingen viser at dette arbeidet med å fabrikkere kvalitet krever enormt med ressurser både faglig, økonomisk og personlig av pedagoger og ledere i

barnehagen. Det er også et paradoks. For selv om kvalitetsrapporter som andre accountability-instrumenter er innført ut fra politiske ambisjoner og higen etter kvalitetsutvikling, og det å gjøre offentlige organisasjoner mer transparente, så viser avhandlingens etnografiske arbeid at kvalitetsrappor- teringen faktisk ser ut til å føre til det motsatte. Nemlig å gjøre barnehagene, pedago- gikken og pedagogikkens prioriteringer tilslørt og ugjennomsiktig, fordimåtene de presenteres på fabrikkeres strategisk, kalkulert og sofistikert. Når kvalitet skal dokumenteres er det omå gjøre å skape en illusjon av enighet, likhet og konformitet i forhold til demål

første steg nr 4 | 2016 | 41