Første Steg nr. 4 -2016

FAG OG FORSKNING

SERIE BARNEHAGENS VEI MOT UTDANNINGSSYSTEMET Del 4: Siste etappe mot utdanningssystemet

Siste etappe mot utdanningssystemet

Barnehagens innlemmelse i utdanningssystemet ble ledsaget av enmålsetting om sosial utjevning.

ningsdepartementet (UFD) et utvalg som skulle utrede kvaliteten i norsk grunnopplæring. Det såkalte Kvalitets- utvalget viet barnehagen et eget kapittel under overskriften En sterk start – om barnehagen og overgangen til grunnsko- len , og definerte barnehagen som del av utdanningssystemet. Ifølge utvalget burde det siste året i barnehagen bli mer læringsorientert og fokusert mot barnas overgang til skolen, og det ble foreslått å flytte ansvaret fra Barne- og familiedepartementet (BFD) til UFD. BFD reagerte på utredningen og fremhevet i sitt høringssvar at det nett- opp var i møte med Kvalitetsutvalgets tenkning at det ble tydelig hvor viktig det var å bevare barnehagens egenart somet sted for fri lek og utfoldelse. Selv omden påfølgende stortingsmeldingen Kultur for læring , viste en positiv holdning til å flytte ansvaret for barnehagen til UFD, ble ikke barnehagennevntmed ett ord da Stortinget behandlet meldingen. MINORITETSSPRÅKLIG ARGUMENT I diskusjonene om barnehagens betyd- ning for senere skolegang og sosial utjevning, var det som kan kalles det minoritetsspråklige argumentet viktig. Innvandring ble opplevd somen utdan- ningspolitisk utfordring, og barnehagen

ble omtalt både i stortingsmeldingen Om innvandring og det flerkulturelle Norge fra 1997 og i meldingen Morsmålsopp- læring i grunnskolen fra 1998. I 1999 leverte høyrerepresentantene TrondHelleland, KristinKrohnDevold og Erna Solberg et Dokument 8-forslag til Stortinget om å opprette et obligato- risk treningstilbud for barn som scoret særlig lavt på norskforståelse i 4-5-års- alderen. Begrunnelsen var at barn fra innvandrermiljøer ofte ikke fikk utbytte av undervisningen, fordi de hadde sterkt mangelfulle norskkunnskaper ved skole- start. Dette kunne videre føre til at barna ville falle igjennom faglig og sosialt, og dermed være på vei mot en kriminell løpebane, het det i høyrerepresentan- tenes forslag. INTERNASJONALTBLIKK I tillegg til den skole- og utjevningspo- litiske interessen for barnehagen, var også tiden rundt årtusenskiftet preget av en internasjonal barnehageinteresse. OECDs utdanningskomité initierte arbeidet med å samle informasjon om 12 deltakerlands barnehagesystemer. I OECDs rapport omNorge berømmet de det norske barndomssynet somble pre- sentert i rammeplanen, og som OECD ogsåmente gjennomsyret barnehagens praksis.

JONKAUREL stipendiat Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo jon.kaurel@iped.uio.no

Utover 90-tallet ble barnehagen mer og mer tilgjengelig. Sakte, men sikkert vokste dekningsgraden til et omfang somgjorde det naturlig for stadig flere å interessere seg for barnehagens innhold, oppgaver og mulige samfunnsnytte. HJEMMET, IKKEBRANOK? Like etter at rammeplanen ble imple- mentert i 1996, leverte det som ble kalt Barnefamilieutvalget en utredning som blant annet så på hvordan en kunne jevne ut forskjellermellomulike barne- familier. Sosioøkonomisk skjevhet i bruk av barnehage var et viktig tema, og det ble hevdet at det ikke nødvendigvis var i barns interesse å være hjemme fremfor i barnehage. Et barnehageopphold kunne virke kompenserende for dem med et svakere utgangspunkt, forstått sombarn med innvandrerbakgrunn, funksjons- hemninger og tiltak fra barnevernet. Ønsket var å styrke og jevne ut barnas forutsetninger før skolestart. ENBARNEHAGEFORSKOLEN? I 2001 nedsatte Utdannings- og forsk-

42 | første steg nr 4 | 2016