Første Steg nr. 4 -2016

I 2001 la OECD frem sin endelige rapport, Starting Strong , som var pre- get av ydmykhet for de ulike landenes særtrekk. Samtidig ble noen nøkkel- momenter, som OECD mente alle land kunne dra nytte av, presentert. Et av disse var at barnehagen utviklet et sterkt og likeverdig partnerskap med utdanningssystemet.

et godt utgangspunkt for norsk barne- hagepolitikk. De avsluttet et innspill knyttet til revidering av rammeplanen med å henvise til rammeplanens syn på barndom: «I en tidmed utstrakt grad av nyttetenkning, også i forhold til de yng- ste, er det viktig å holde fast ved synet om at ‘Barndommen kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, den skal få ta sin tid’».

Moria-erklæring sto det at Regjeringen så barnehagen som en frivillig del av utdanningsløpet. Dette ble satt i rela- sjon til et ønske om å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Gode og rimelige barnehageplasser til alle ble sett som viktig for å gi alle barn like muligheter. UTDANNINGSBARNEHAGEN I ekstraordinært statsråd den 17. oktober, ble det kunngjort at barnehagesakene i BFD ble overført til UFD, under ledelse av SV-statsråd Øystein Djupedal, og fra 1. januar 2006 skulle departementet hete Kunnskapsdepartementet (KD). Da Djupedal talte i Stortinget den 20. oktober, sa han: «Regjeringen har plas- sert barnehagene der de hører hjemme, nemlig i Kunnskapsdepartementet, som en frivillig start på det lange utdannings- løpet. Vi vet at gode barnehager med kompetent personale gir barn en sosial kompetanse og et språklig fundament, og er av avgjørende betydning for deres senere læring i skolen og i livet. Vari- ert språkstimulering i førskolealderen bidrar til å utjamne forskjeller mellom barn fra ulike sosiale miljøer». SOSIALUTJEVNING En nærmere 60 år lang reise hadde der- med ført barnehagen fra barneverns- området, via familiepolitikken og inn i utdanningssystemet. Ønsket var at alle barn skulle få gå i barnehage. Men i til- legg til generelle tiltak for å sikre alle tilgang, understreket regjeringspartiene at det var noen barn som hadde større behov for barnehage enn andre. Disse var barn fra vanskelige hjemmeforhold, barn med nedsatt funksjonsevne og minoritetsspråklige barn. Barnehagen somutdanning blemed andre ord knyt- tet til sosial utjevning der tilgjengelighet for alle, med hovedfokus på noen med særlige behov, var det sentrale. Dette er siste artikkel i serien ombarnehagens vei mot utdanningssystemet. Del 1 Barne- hagens sosialpedagogiske utgangspunkt sto i Første steg nummer 1, del 2 Veien fremmot barnehageloven sto i nummer 2 og del 3 Veien fremmot rammeplanen sto i nummer 3 2016.

– Regjeringen har plassert barnehagene der de hører hjemme, nemlig i Kunnskapsdepartementet, som en frivillig start på det lange utdanningsløpet, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da han presenterte rammeplanen i Lofsrud barnehage i Oslo i 2006. Foto: Morten Holm / Scanpix

UTDANNING, MEN IKKE SKOLE Det såkalte Søbstadutvalget, som ble nedsatt i 2004 for å drøfte hvordan den norske barnehagens kvalitet kunne sikres og utvikles, var tydelig inspirert av OECDs Starting Strong . Også Søb- stadutvalgetmente at barnehagen burde være en del av utdanningssystemet, og dermed også forvaltes av et felles departementmed resten av utdannings- sektoren. Samtidig var det tydelig at utvalget ikke ønsket en barnehage som ble likere skolen. Hva somkjennetegnet en god barne- hage ville, ifølge Søbstadutvalget, avhenge av synet på barn og barndom, og det ble understreket at rammeplanen var

ÅRETDA «ALT» SKJEDDE 2005 var året da «alt» skjedde i norsk barnehagepolitikk. I tillegg til Søb- stadutvalgets rapport ble det vedtatt ny barnehagelov, og forslag til revidert rammeplan ble sendt på høring. Men selv om det gjennom de siste årene i ulike sammenhenger hadde blitt tatt til orde for å legge barnehagen inn under samme departement somskolen, ble en slik ansvarsflytting verken behandlet i forbindelse med den nye barnehage- loven, eller i rammeplanhøringen. Etter stortingsvalget i 2005, fikk vi en rødgrønn regjering bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, og i deres Soria

første steg nr 4 | 2016 | 43