Første Steg nr. 4 -2016

DEBATT

Barnehagene går glipp av sårt tiltrengt kompetanse om hvordan jobbe med sårbare barn, fordi barnehagelærere som tar master i spesialpedagogikk havner i PPT og BUP i stedet for å jobbe direkte med barnet i barnehagen, mener artikkelforfatteren. Foto: Fotolia.com

Behold kompetansen i praksisfeltet Barnehagelærere tar masterutdanning, men vender sjeldent tilbake til barnehagen. Er det til barnas beste?

Pedagogene sominnehar høyest kom- petanse, er de somer plassert lengst fra barnet. Vi finner de i PP-tjenesten, i BUP og i pedagogisk veiledningstjeneste. De jobber med utredning, rapportskriving og veiledning, men deltar i svært liten grad i direkte arbeid med barn. Tanken er at demed høyest kompetanse skal nå ut til flest mulig ved å jobbe på et over- ordnet nivå. Men når kompetansen ut til barna? LAKOMPETANSENFØLGE BARNA Barnehagene går glipp av sårt tiltrengt kompetanse om hvordan vi kan jobbe med sårbare barnegrupper: Barn med lærevansker, barn som strever med sosiale relasjoner ellermed å tilpasse seg sosiale og atferdsmessige konvensjoner. Barnehagene, som skolene, søker råd og veiledning hos eksterne instan- ser, som PPT og BUP. Disse instansene

krever en henvisning med vedlagt kartlegging og rapporter fra praksis- feltet. Det går tid til saksbehandling og ventelister. PPT befatter seg primært med sakkyndighetsarbeid, knyttet til spørsmålet om barnet har behov for spesialundervisning eller ikke. BUP befatter seg i liten grad med barnehage eller skole overhodet. Blant annet fordi det gir liten poengmessig uttelling for terapeuten å være ute i praksisfeltet. Det er terapirommet som er BUP sitt domene. I dette systemet kanmanmiste av synet hvemsomer de viktige aktørene i barnas hverdag, for barnets læring og for deres framtidsutsikt. VEILEDNINGER IKKENOK Veiledning kan være svært nyttig. Det kan gi nye perspektiv og supplerende kunnskap om barnet når noen utenfra ser relasjoner, språk og utfordringermed et nytt blikk. Det er også slik at vi har

tekst CECILIE BONNEVIE universitetslektor Institutt for Spesialpedagogikk Universitetet i Oslo cecilie.bonnevie@isp.uio.no

Noen pedagoger opplever etter noen år i praksis at de har behov for økt kompe- tanse og faglig fordypning. Noen tar en mastergrad i spesialpedagogikk. De opp- arbeider faglig tyngde i hvordan de kan håndtere utfordrende atferd, hvordan stimulere begrepsutvikling og forebygge lese-, skrive- og matematikkvansker. Men mange av disse pedagogene kom- mer aldri tilbake til barnehagen. JOBBERLENGSTUNNABARNET For skal barnehagelæreren tilkjenne- gis lønn for masterutdanning, må hun bevege seg bort fra det direkte, daglige arbeidet med barn, og gå over til veiled- ning, rådgivning og offentlig forvaltning.

62 | første steg nr 4 | 2016