Første Steg nr. 4 -2016

KONTAKTFORUM BARNEHAGE

Underviser en barnehagelærer? Barnehagelærere strever med å begrunne og sette ord på sin praksis. Vi må finne nye begreper vi kan fyllemed læring på barnehagevis, slik at andre forstår hva vi gjør.

bidrar til å utvikle noe sammen. For- skerne oppsummerer med at det ser ut til at svenske barnehagelærere har abdisert. Er dette ferd med å skje i Norge også? FRATAUSKUNNSKAPTIL UNDERVISNING Barnehagepolitikk er på dagsorden somaldri før. Vi har denne våren hatt forslag om endringer i barnehage- loven hvor kunnskapsministeren ønsket læringsmål, eller norm for utbyttebeskrivelser for barn. Han ville innføre en plikt til å dokumentere enkeltbarns læring, aktivitet og utvik- ling. Vi har også fått et nytt forslag til rammeplan. I dette arbeidet ligger en forventning om at barnehagen både skal opprettholdes og endres. Når kunnskapsministeren utfordrer oss på hva læring i barnehagen består i, og hva gjør barnehagelæreren når vi «underviser»? opplever jeg at vi kom- mer til kort. Vi strevermed å begrunne og sette ord på vår praksis. Jegmener vi må finne begreper, eller bruke begreper vi kan fylle med læring på barnehagevis, slik at omverdenen også forstår og anerkjenner det arbeidet som skjer i barnehagen. Kan vi bruke ordet undervisning om det arbeidet barnehagelærere gjør for å fremme barns læring og utvikling? Jegmener det,menmedetannetinnholdennsko- len. I boken Åundervise barn i barne- hag en beskriver Doverberg, Pramling og Samuelsson (2015) hvordan vi kan bygge videre på barnehagens tilnær- mingsmåter og tradisjon. Barnehagen har en annen måte å skape forutset- ninger for barns utvikling og læring, enn det skolen har. Undervisning i barnehagen kan derfor ikke bety det samme som i skolen.

Barnehagen har alle de kjennetegn og oppgaver som andre utdannings- institusjoner har. Vi har et offentlig utdanningsmandat som er demokra- tisk vedtatt og gjelder alle barnehager. I barnehagens mandat beskrives hvordan barnehagen skal arbeide for barns sosialisering til samfunnet, deres læring og kvalifisering og deres dan- ning somenkeltmennesker.Ut frabarn, unge eller voksnesulike forutsetninger, vekter barnehage, grunnskole, høyere utdanning eller andre utdanningsin- stitusjoner disse områdene ulikt, og institusjonenehar ulike arbeidsmåter. LEKMOT LÆRING Det er ikke altfor mange år siden læringsbegrepet skapte stor debatt blant barnehagelærere. Læring var noe skolen drev med. I barnehagen

leker vi. Det var og er viktig for oss å holde på den nordiske barnehage- tradisjonen og at barnehagen ikke skal bli skolsk. I dette tror jeg mange barnehagelærere henviser til kateter- undervisning som for mange lærere i skolen er en gammeldags holdning til den undervisningen somforegår i dag. TYDELIGOPPDRAG Forslaget til ny rammeplan er nå ute på høring. Jeg håper at vi barnehage- lærere får et tydeligere oppdrag i den nye rammeplanen, og somkrevermer av oss enn at vi bare skal synliggjøre det vi alltid har gjort. Mitt ønske er at vi skal få øye på den tause kunnskapen omsmå barns læring og vår egenmed- virkning til den, samt å utvikle barne- hagedidaktikken somer basert på den nordiske barnehagetradisjonen og er barnesentrert. Dette er enpedagogikk der barn betraktes som lekende og lærende individer og somsamtidig har en retning og en hensikt. I enmaster- oppgave fra 2012harMelker ogRyberg undersøkt svenske barnehagelæreres undervisningsstrategier, når barn skal lære et spesifikt innhold. Funnene er interessante. Melker og Ryberg sier det nesten ikke er noemålrettet arbeid der barna utfordres til å skapemening i og forståelse for noe. Barns delaktighet er svært omfattende, men situasjonen er snarere at barna overtar enn atman får en interaksjonog kommunikasjon der både barna og barnehagelærerne INGVILDAGA leder Kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet Ingvild.Aga@utdanningsforbundet.no

Foto: Line Fredheim Storvik

første steg nr 4 | 2016 | 69